Krisene kan påvirke tilliten til politikere: – De må rydde opp
Regjeringens problemer med habilitet kan få konsekvenser, mener ekspert.
Publisert
Onsdag denne uken var det utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) sin tur til å havne i habilitets-trøbbel.
Hun gikk selv til VG for å fortelle at ektemannen hennes hadde investert i en rekke aksjer som kunne gjøre henne inhabil i flere saker.
Huitfeldt føyer seg inn i rekken av statsråder i Jonas Gahr Støres regjering med lignende problemer. Tonje Brenna, Anette Trettebergstuen og Ola Borten Moe har alle vært gjennom stormen, og bare førstnevnte har blitt sittende som minister.
– Det er godt mulig at disse sakene samlet kan føre til at folk får lavere tillit til politikere generelt. Historisk sett har denne tilliten vært veldig robust i Norge. Kanskje har den til og med vært litt for robust, sier statsviter Dag Wollebæk til KOM24.
Kan bli naive
Wollebæk sier at selv om lav tillit til politikere er et problem, kan også for høy tillit skape vanskeligheter.
– Vi har vært litt ensidig engstelig for at tilliten skal gå ned. Men man trenger også en årvåkenhet blant befolkningen, og med for høy tiltro forsvinner den. Man kan rett og slett bli naiv i forholdet til de som utøver makt.
Regjeringen har en egen håndbok med regler rundt habilitet. Disse reglene er tilgjengelig for alle som ønsker å lese dem.
– Politikerne skal selv sette seg inn i reglene, men det har åpenbart ikke fungert. Når tillitsbaserte systemer bryter sammen, må regelverk, rutiner og kontroll skjerpes inn.
Sitter i kulturen
En undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) fra desember i 2022 viser at over 55 prosent av befolkningen har høy tillit til det politiske systemet. Over 25 prosent sier at de har middels tillit.
– Norges historie som et samfunn med høy tillit går mange år bakover i tid. Den kulturelle komponenten er viktig. Vi har vanskelig for å se for oss at noen har dårlige hensikter, selv om de har makt over oss, sier Wollebæk.
For tiden pågår en intens valgkamp før lokalvalget 11. september. Wollebæk er usikker på om de nasjonale krisene går utover politikerne på lokalt nivå.
– Store deler av valgkampen foregår jo på nasjonalt nivå, selv om det er et lokalvalg. Det er uansett uheldig for de som stiller til valg at de må svare på spørsmål om rikspolitikernes habilitetssaker.
– Må forklare
Bente Kalsnes er professor i politisk kommunikasjon ved Kristiania. Dersom tilliten i befolkningen synker som følge av disse sakene, kan politikerne og rådgiverne deres ta grep for å vinne den tilbake, mener hun
– De må rydde opp. De må skape en intern forståelse og øke kunnskapen rundt reglene for habilitet. Kanskje må enkelte punkter konkretiseres. Men først og fremst må Støre-regjeringen håndheve reglene, og Støre må forklare tydelig hva de gjør for å rette opp i problemene.
– Nå er det blitt fire saker, så dette fremstår ikke lenger for folk flest som en feilvurdering hos den enkelte minister, men som et kulturproblem i regjeringspartiene, sier Kalsnes.
Ap og Sp
Tre av politikerne som har slitt med habilitetssaker representerer Arbeiderpartiet, mens én av dem kommer fra Senterpartiet.
Kalsnes tror at det først og fremst er regjeringspartiene som vil slite med å bygge opp sin troverdighet.
– Hvis vi ser flere lignende saker fra andre partier framover, kan det gi inntrykk av at politikere generelt ikke følger reglene. Men akkurat nå dreier dette seg primært om den sittende regjeringen.
Statsminister Jonas Gahr Støre har flere ganger forsøkt å forklare hvorfor Tonje Brenna ikke måtte gå av som kunnskapsminister, mens Trettebergstuen og Borten Moe måtte fratre som henholdsvis kulturminister og forsknings- og høyere utdanningsminister.
Kalsnes tror fremdeles at flere ikke skjønner dette.
– Nå er Huitfeldt-saken veldig fersk, så der må vi vente og se om det kommer mer, jeg tenker det er for tidlig å konkludere ennå. Men det er ikke så enkelt for folk å skjønne forskjellen i behandlingen som ministrene får, sier hun.
