Umar Ashraf har hatt et tøft 2022 og håper 2023 blir bedre med ny jobb og bokutgivelse på vei
– 2022 har på mange måter vært «annus horribilis» for familien og meg.
Publisert
– Hva gjør du i jula?
– Det blir rolige dager med familie og venner, og med god mat og drikke.
2022 har på mange måter vært «annus horribilis» for familien og meg. Vi mistet min far veldig brått på våren. Deretter har prøvelsene kommet litt på løpende bånd gjennom året, og mot slutten av året mistet vi flere i storfamilien.
Jeg ser frem til å være med mine nære som har hatt et krevende år. Vi fortjener en pause, og å være samlet under hyggelige omstendigheter. Det positive med et slikt år er at man ofte søker etter en større mening eller et helhetlig bilde på ting. For min del ble det å evaluere og omorganisere hva som opptar min tid, inkludert jobb og prosjekter. Året har derfor også vært preget av omstillinger og nye eventyr, med god hjelp av folk som ønsker meg vel.
Julen blir forhåpentligvis en fin tid nå, til å verdsette livet, kjenne på alt vi har å være takknemlig for og tiden vi får sammen.
– Hva står på middagsbordet på juleaften?
– Vi scorer lavt på integreringsbarometeret i jule-sammenheng. Det stopper ved julepynten. Resten av bordet ser ut som en pakistansk Eid-feiring. Det kommer nok ikke til å forandre seg heller. Selv ettåringen vår dytter i seg krydret biryani-ris fremfor julegrøten hver eneste gang.
Vi har mange norske vaner, men ikke så norske ganer. Sorry for «cringe» rim.
– Hva vil du anbefale andre å lytte til/smake på/lese/se eller høre denne jula?
– Lytte til. Lytt til ofrene av rasisme. Jeg opplever at vi i Norge altfor ofte avskriver og bortforklarer rasisme, det gjelder både når komikere legger skylda på fylla, og når TV-anmeldere stempler Harry og Meghans nye dokumentar om institusjonell rasisme som «gnålete».
Smake på. Pakistansk julemiddag.
Lese. Her leses Mathias Faldbakkens «Stakkar». Jeg lar meg begeistre av de virkemidlene han benytter seg av, boken er et litterært mesterverk. Neste på leselisten er Zeshan Shakars «De kaller meg ulven». Shakar er en banebryter, han har skapt rom for nye norske forfattere. «Tante Ulrikkes vei» ga meg skrivelyst, og jeg kan avsløre at min første roman som forhåpentligvis trykkes i 2023, er et direkte resultat av mulighetsrommet han har skapt.
Se eller høre. Kall meg smiskete ovenfor arbeidsgiveren, men «Tut & mediekjør» med Sannum og Bergestuen har fått en ny fast lytter. Både interessant og lærerikt.
– Hva er det mest morsomme du har opplevd dette året?
– Jeg startet 2022 med å være i pappapermisjon, og gjennom høsten har vi hatt barnehagetilvenning. Det har vært både morsomt, følelsesladet og lærerikt. Jeg vet ikke om denne følelsen er noe man kun får med sitt første barn, men jeg opplever å være helt oppslukt av min datter og hennes velvære. Jeg blir veldig begeistret av hennes små og store fremskritt og utvikling.
– Hvilke tre bransjeutrykk er du mest lei av og hvilke tre bransjeutrykk tror du vil prege 2023?
Mest lei: «Hemmelige kundelister», «spinndoktor», og at kritiske motstemmer betegnes som «kanselleringskultur».
Hva jeg håper 2023 vil handle om: Åpenhet, handlingsdrevet verdikommunikasjon, og vekst.
– Hva er din spådom for kommunikasjonsbransjen i 2023?
Det henger sammen med hva jeg er lei, og hva jeg håper på. Det har i altfor lang tid blitt fortalt en historie av politikere om at kommunikasjonsbransjen består av en og samme gjeng med onde udemokratiske hensikter, også kalt «spinndoktorer».
Det foregår en kollektiv skamgjøring av hele bransjen, på grunnlag av at et mindretall blant oss har ugler i mosen. Prøv å snu det på hodet og gjør den samme øvelsen med politikere, da kollapser demokratiet.
Mediestøtten står på stedet hvil og momsfritaket på TV-nyheter skrotes, samtidig som de erklærer krig mot kommunikatører. Summen er en kraftig svekkelse av de som jobber for en opplyst debatt og offentlighet.
Sannheten er at de aller fleste i kommunikasjonsbransjen jobber med å tilrettelegge for åpenhet, dialog og substans i det offentlige ordskiftet og innen virksomhetsstyring. Det ville vært fint om politikere også kunne sett at talspersoner og virksomheter som fremmer norske interesser ville vært tjent med å posisjonere sine kampsaker bedre. Et eksempel er Norges fotballforbund, som har brukt all verdens energi og offentlige midler på å fly rundt (selv til Qatar) og ytre hva de synes er problematisk, uten å tydelig utfordre selve problemet.
Saken er ikke tapt fordi Gianni Infantino vil bli gjenvalgt, men fordi vi som ellers har vært så høylytte ikke viser et alternativ ved å stille til motvalg.
Vi velger bort podiet når det gjelder, og gjør det dermed enkelt for FIFA å unngå unna de vanskelige spørsmålene. Gjennom VM i Qatar har Norge ytret et viktig verdistandpunkt, men det hele mangler reell handling og substans, og en god strategi.
Min spådom for 2023 er at både bransjen, men også politisk ledelse kommer til å dra læring fra året som har vært. At vi nå skal være ærligere, mer nyanserte, fremme åpenhet men også pragmatisme, og vise handling fremfor kun prat. Tross alt trenger selv statsministeren en «spinndoktor» med «hemmelig kundeliste» for å være mer handlekraftig.
For bransjens del håper jeg at færrest mulig mister jobben, og at vi også i disse trangere tider kan lykkes med vekst innenfor fremtidsrettede nisjeområder.
– Hva er ditt nyttårsforsett?
– Jeg gleder meg til å komme skikkelig i gang i ny jobb. Jeg har fått smakt på livet i Sannum & Bergestuen gjennom de første ukene i jobb nå, 2023 lover derfor godt.
Mitt nyttårsforsett blir å sette egen familie og helse først. Det innebærer at jeg må bli bedre på å si nei. Jeg har i lang tid jobbet for mye med mange prosjekter, ofte lavtlønnet eller gratis. Jeg har mange hjertesaker og har derfor takket ja til mye tidligere, men har nå innsett at jeg fungerer best med færre ting om gangen.
