Lider din bedrift av «tåkespråkiose»?

«Tåkespråkiose» (et fremmedord som jeg bør ta patent på) er en ekte diagnose. Språksykdommen har spredt seg som en pandemi gjennom hele samfunnet.

Derfor er det ikke så rart at bedrifter lar seg friste til å bruke tåkespråk. Derfor er det heller ikke så rart at vi nettopp fikk en språklov, med en egen paragraf om klart språk.

Du finner tåkespråk i alt fra politiske referater og NAV-vedtak, til rettsavgjørelser og forskningsrapporter. Du har sikkert også sett at journalister kan la seg friste til å sitere tåke i artikler. For å unngå tåke må journalistene spørre kildene: – Hva mener du egentlig nå? Hva betyr egentlig dette?

Frykten for å ikke bli tatt på alvor

Regelen er dessverre ofte slik: Jo mer avansert produkt eller tjeneste, jo mer brukes ofte tåkespråket. Noe som er virkelig avansert, bør virkelig kunne forklares enkelt.

Det har egentlig ikke noe å si hvem du henvender deg til. Klart språk er språk som fungerer for hvem som helst. Som forstås av hvem som helst. Det er det motsatte av tåkespråk.

Det er skummelt å skille seg ut. Tåkespråket er jo overalt. Derfor tror jeg mange bedriftseiere tenker: – Bruker vi lettfattelig språk, da blir vi ikke tatt på alvor.

Men jeg vil hevde det motsatte: En overflod av fremmedord, lånord og innfløkte setninger, skaper avstand. Du ønsker ikke avstand til kundene dine. I beste fall forstår ingen hva ordene betyr. I verste fall forstår ingen hva du egentlig kan.

Noen fremmedord her og der er ikke det største problemet. Slike ord blir et problem når de brukes for ofte. Ikke minst når fremmedordene ikke forklares. Da blir de virkelig fremmede.

Kommunikasjonslederen bruker analyseprogram for å sjekke hvor forståelig innholdet er

Tør du å stille diagnosen?

Ikke alle bedriftsledere kan være eksperter på tekster, språk og kommunikasjon. Det blir som å kreve at en dyktig kirurg også er en dyktig interiørdesigner.

Men vi som arbeider med tekstkommunikasjon, vi må våge å være djevelens advokat for kundene våre. Vi kan ikke bare være ja-mennesker. Er du kun et ja-menneske for en bedrift, vil bedriften fortsette i samme sporet. Det samme sporet gir ingen utvikling.

Vi må våge å gi råd om at lettlest blir mest lest. For lettlest språk er ikke det samme som barnslig og uprofesjonelt.

Vi må våge å stille diagnosen «tåkespråkiose».

Ikke alle bedrifter vil akseptere diagnosen. Noen vil stritte imot, og kaste oss på dør. De har kanskje hatt «tåkespråkiose» så lenge at lidelsen har blitt helt normal.

En applaus helt til slutt …

La meg avslutte med å gi en applaus til bedriftene som våger å bruke et klart og tydelig språk. De bedriftene som har latt seg kurere av «tåkespråkiose». Eller som har unngått å bli bitt av basillen.

La meg samtidig betrygge: Klarspråk gjør at bedriften tas på alvor. Dere blir bedre forstått enn konkurrenter som går seg vill i tåka. Dere viser vilje til utvikling (ja, jeg unngikk så klart det tynnslitte ordet innovasjon).

Takk også til fagfolkene som våger å være nei-mennesker. Fagfolkene som vennlig protesterer mot tåkespråket. Dette er mennesker som vil bedriften det beste. Som viser ekte omtanke. Som i tillegg tar kundene til bedriften på alvor.

Bedrifter som er trygge på det de kan, trenger heller ikke å overbevise med at: «Vår visjon er å skape innovative synergieffekter ved å diversifisere de sentrale fokuspunktene i kjernevirksomheten …».

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Det siste året har Ingvill jobbet med å få kollegaene til å skrive klarere: Det har hun nå blitt hedret for