Etterlyser tiltak for uføre som vil jobbe
Politikernes vilje avgjørende for uføres vei til arbeid.
Publisert
Tonje Brenna sa til NRK at hun mener venstresiden har gått seg fast i en debatt som handler om nivået på ytelser, framfor å finne måter å få uføre til å jobbe enten litt eller – med noe hjelp – ganske mye mer.
Paul Omar Lervåg har vært uføretrygdet siden han var 18 år gammel. I en kronikk i NRK støtter han Brennas intensjon, men etterlyser flere tiltak.
Vil forske på kommunikasjon
– Som autist har mellommenneskelig kommunikasjon alltid vært en utfordring, men også veldig eksotisk og interessant for meg, forteller Lervåg til KOM24.
Derfor kom han fram til at den beste måten å bli bedre på og gjøre det mindre fremmed, var å studere det.
I sommer fullførte han en mastergrad i retorikk og språklig kommunikasjon med gode nok karakterer til å ta en doktorgrad.
Drømmen er å jobbe på et universitet og forske på kommunikasjon.
– Gjerne knyttet til mine egne utfordringer som autist, sier han.
Vil ut i jobb
Lervåg havnet på NAV fordi han har autisme og ADHD, og de rundt han mente at en fast inntekt fra arbeids- og velferdsetaten var den beste fremgangsmåten for å sikre en inntekt.
Han har derfor ikke hatt en eneste fulltidsjobb i hele sitt liv. Alt han har gjort er ulike «strøjobber» som å jobbe frivillig i organisasjoner og noe skribentvirksomhet.
Han vil ut i jobb, men etterlyser en plan for dem som har stått utenfor arbeidsmarkedet hele livet.
Misbruker trygdesystemet
Lervåg mener det er mer riktig å sakke om de tingene som har holdt han igjen. En slik hindring er 0.4 G grensen og faren for å måtte tilbakebetale – eller få fullstendig inntektsstopp hvis han jobber for mye, og hvilke langtidskonsekvenser det kan få for stønaden.
– Dessuten finnes det ikke et exit-program for uføretrygd som hjelper uføre å sosialiseres inn i arbeidskulturen og hva man trenger å vite for å være i arbeidsmarkedet, sier Lervåg til KOM24.
En mulig løsning han ser for seg er en slags amnestiløsning for dem som har sagt at de er villig til å gi fra seg uføretrygden for godt.
– Det vil si at de slipper å betale tilbake trygd hvis de har sagt seg villig til å gi fra seg stønaden permanent når de går inn i jobb, sier han.
På denne måten mener han politikerne unngår at folk potensielt misbruker trygdesystemet hvis folk seiler inn og ut av jobb for å tjene mest mulig.
– Eller «cheese» trygdesystemer som vi gamere hadde sagt, supplerer han.
Russisk rulett
For de som bare ønsker å jobbe det de klarer ved siden av stønaden, mener Lervåg den eneste mulige løsningen er å øke fribeløpet.
– Det er ingen vei utenfor – eller muliggjøre de som har varig tilrettelagt arbeid å tjene opp 1 G i privat sektor, slik at det ikke bare kan gjøres med verna bedrifter i kommunen, men også tilrettelagt arbeid i privat sektor, forklarer han.
– Sannheten er at for mange i verna bedrifter, kan hvorvidt de havner på en god arbeidsplass eller ikke, føles som russisk rulett, legger han til.
Hvorvidt de har gode sjefer er et stort «hvis». Dessuten poengterer han at lønna de får på slike verna bedrifter er latterlig lave.
– Lønnen dekker knapt offentlig transport for enkelte har jeg blitt fortalt, og ligner veldig på slavearbeid, forteller han.
Politikernes vilje til endring
Lervåg mener ikke alle klarer å finne mening i og motivasjon til å utføre alle slags jobber. For noen mer enn andre er mening ved tilværelsen kjempeviktig.
– Da er det lettere å komme seg opp av senga som Vedum så flåsete sa, sier han.
Skal man få uføre ut i jobb, synes han ikke det nytter å si at «det skal lønne seg å jobbe» hvis det ikke gjør det.
– Man må faktisk gjøre det til en realitet – eller så gir du ikke motivasjonen til uføre om å bruke den arbeidsevnen de har, sier han.
– Derfor hviler det å få uføre i arbeid, like mye politikernes vilje til å skape endring som det gjør på viljen til uføre selv, avslutter han.
