MENINGER:
Å bruke oppsiktsvekkende uttalelser er et gammelt triks i boka, og vi gikk rett på
«Når så vi sist en produktlansering få så mye gratis spalteplass?», skriver Stine Camilla Bjerkestrand.
Denne artikkelen er over to år gammel.
Rekk opp hånda den som ikke har fått med deg hva som selges på klinikken til Pia Tjelta, Synnøve Skarbø og Vanessa Rudjord. Trioen har hatt mye å vinne på å strekke begrepet kvinnehelse over i en etisk gråsone når de lanserer den nye klinikken sin.
For når så vi sist en produktlansering få så mye gratis spalteplass?
Kvinner over det ganske land har de siste dagene tatt til tastaturet i harnisk over både bruken av begrepet kvinnehelse om tilbudet ved klinikken og over tilbudet i seg selv. Kjendiser og samfunnsdebattanter har hatt på trykk kronikker og kvinner flest har gitt uttrykk for sinne og skuffelse i sosiale medier.
Vi har overgått hverandre i å vise frustrasjon.
Snart trenger vi alle Botox for å skjule sinnarynkene disse kvinnene gir oss.
En kan spørre seg om bruken av begrepet kvinnehelse var et strategisk kommunikasjonsgrep i presseomtalen. Dette er tre vellykkede forretningskvinner med lang erfaring som vet hvordan de når fram til målgruppene sine og hvordan de får gjennomslag i mediene. De har i en årrekke vært selgere av produkter og programkonsepter som har slått godt an i kvinnesegmenter. Kunnskapen deres om kommunikasjon og kontaktnettet i mediene er større enn det mange andre gründere kan drømme om.
Da de valgte å knytte begrepet kvinnehelse opp mot skjønnhet, kan det ikke ha være uten tanke på at dette ville vekke oppmerksomhet og debatt, om en så stor debatt. Jeg nekter å tro at de ikke visste at begrepet tradisjonelt er forbundet med langt alvorligere diagnoser enn smilerynker. Lite i markedsføringen av klinikken ser ut til å være tilfeldig.
Kjendistrioen er ikke alene om å benytte en medisinsk sjargong i omtalen av skjønnhetsbehandlinger. Ved å google en del av behandlingene de tilbyr, kommer det fram at dette er utbredt. Den medisinske sjargongen kan se ut til å være noe som allerede appellerer godt i målgruppen. Ved å kalle skjønnhetsbehandling for kvinnehelse, strakk de strikken litt lenger. På den måten står de ut av mengden av lignende tilbud som ikke har fått en brøkdel av oppmerksomheten Tjelta, Skarbø og Rudjord har fått.
Forretningskvinnene legger ikke skul på at de retter tilbudet sitt mot kvinner med over snittet å rutte med. Selv om bruken av private helsetilbud øker, er ikke konsultasjoner til en tusenlapp noe folk flest koster på seg i tider med økte priser på både strøm og mat.
Når tilbudet markedsføres som klinikk er dette i seg selv også en målgruppemarkør, og et strategisk ordvalg. Skjønnhetssalong er en merkelapp billigere steder med lignende tilbud benytter. Hvilke merkelapper vi setter på det vi selger er sjelden tilfeldig valgt.
Det er ikke kun Live Nelvik som trender digitalt nå. De tre drevne forretningskvinnene som står bak siste tilskudd til estetisk medisin i Norge, merker nok trøkket i form av økt trafikk på nettsiden og i bookingløsningen.
Verdiene som ligger bak tilbudet deres gir også meg grå hår. Jeg får vondt i magen av at begrepet kvinnehelse knyttes til et skjønnhetsideal som er høyst diskutabelt. Men hva betyr det egentlig hva jeg føler, om jeg ikke er i målgruppa? Kampanje-redaktør Knut Kristian Hauger, mener at den massive motstanden gjør dette til årets PR-flopp. Jeg forstår argumentasjonen, men er ikke enig.
Selv må jeg innrømme at jeg lar meg imponere over gjennomslaget forretningskvinnene har fått på et tilsynelatende lavt markedsføringsbudsjett. Det de selger er ikke nytt, men en så massiv omtale av én tilbyder er både nytt og uvanlig.
Kommunikasjonen er kynisk og effektfull, om enn ikke særlig nyskapende. Det å bruke oppsiktsvekkende uttalelser er et gammelt triks i boka, og vi gikk rett på.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.