– Vi har totalt publisert 46 videoer, og disse er til sammen blitt sett over 35 millioner ganger

Nettpatruljen til Vest politidistrikt synes tallet for antall henvendelser fra ungdom var mistenkelig lave. Det ble starten på den første kontoen for norsk politi på den populære appen «TikTok». I skrivende stund har de 280 965 følgere.

Politibetjent Frode Hauge (29) forteller til KOM24 at hovedmålet med kontoen er å nå ut til den yngre generasjonen med forebyggende budskap. I tillegg håper han at terskelen for å ta kontakt blir mindre.

– Vi hadde neste ikke hørt om «TikTok», og var absolutt ingen eksperter. Derfor valgte vi å teste appen ved å legge ut noe videomateriale vi hadde liggende.

Seertallene steg raskt, mye mer enn det de hadde på Instagram og Facebook. De bestemte seg for å legge ut flere videoer, også kalt tiktoks, som ga en positiv utvikling.

– Plutselig hadde vi mange hundre tusen visninger. Dette resulterte i at gruppen av barn og unge som hadde minst prosentandel når det kommer til kontakt med politiet, plutselig ble den største gruppa i løpet av den første måneden.

Hauge meddeler at den største gevinsten med «TikTok» er at av de totale meldingene som kom fra barn og unge mellom 10-19 år har vokst fra 4,4 prosent til 34 prosent i 2020.

Snudde trenden

Etter at Nettpatruljen begynte å legge ut innhold på den sosiale delingsplattformen har de opplevd å få mange henvendelser fra ungdom om det de ser på nett. Det kan være alt fra mobbing, hets og generelle ubehagelige ting.

– Vi opplever stor suksess etter vi opprettet denne kanalen for kommunikasjon. Ungdommen føler seg trygg nok til å ta kontakt. Det er en del alvorlige meldinger fra barn som blir utsatt for familievold og overgrep, som kan ha foregått i mange år.

For politiet er det viktig at de når ut så tidlig som mulig, for å forebygge og hjelpe med hendelser som kan prege livene til barna.

– Jo tidligere de får hjelp, jo bedre utgangspunkt har de. «TikTok» har vist oss hvilke utfordringer unge mennesker har, og hva vi kan gjøre for å forebygge. Vi justerer innholdet vårt etter disse utfordringene.

Noen av henvendelsen Nettpatruljen har fått er fra folk som har mottatt uønsket nakenbilder. Det resulterte i en TikTok med en oppskrift på hva de gjør dersom de mottar et slikt bilde. Oppgaven deres er å finne ut hvordan de kan hjelpe dem med hjelpe seg selv.

– Vi ser at når vi går ut med et bestemt budskap resulterer det i mange nye meldinger fra folk som har opplevd det samme.

Strategisk bruk av «TikTok»

Da vi spurte politibetjenten om suksessen bak «TikTok»-kontoen deres, forklarer han at det handler om bevisst strategi og humor. Nettpatruljens popularitet og framgang på «TikTok» har ført til at flere politidistrikt har slengt seg på trenden.

Rådet fra Hauge til de andre politienhetene er å akseptere plattformen for det den er. Deres oppskrift på suksess har vært korte videoer, produsere innhold som er visuelt gøy og det bør være tiktoks som trender.

– Pekefingermentalitet fungerer dårlig når barn og unge går til «TikTok» for underholdning. Det skal være gøy og det bør være hovedfokus. Vi er nødt til å være der de unge er, og da er det vi som må akseptere plattformen og tilpasse oss.

En video som går viralt kan gi 50.000 følgere. Det er først når de får følgere, at de kan gå ut med viktig budskap.

– Tiktok er mest gøy, også kommer det ett og annet viktig budskap innimellom.

Suksessen kommer likevel med en bakside. Et problem som har oppstått er framveksten av falske politiprofiler. Risikoen for at ungdom tar kontakt med en falsk bruker med personlige problemer har blitt stor. Det bekymrer politibetjenten.

– Vi har fått stengt en stor andel falske brukere. Blir det for mange kontoer fra politiet rundt om i Norge, vil det kanskje bli vanskeligere å sorter ut ekte og falske kontoer.

Tøffe gutter og et åpent kommentarfelt

Siden politiet kom på «TikTok» har det ført til både gode og dårlige tilbakemeldinger. Alt fra kommentarer fra unge gutter som skriver «FTP» (forkortelse for «Fuck the police»), til en jente som skrev at hun alltid hadde vært redd for politiet. Men etter at de kom på sosiale medier har hun skjønt at de ikke er så skumle likevel.

Hauge mener «TikTok» og de uformelle videoene har bidratt til å ufarliggjør kontakt med politiet.

– Det er typisk unge gutter som skal tøffe seg. Men vi svarer seriøst til alle, og gjerne i form av «det er leit at du føler det sånn, men om det er noe så kan du sende en melding». I flere tilfeller har personene tatt kontakt og faktisk tipset oss ved en senere anledning.

TikTok-videoen med mest seertall er sett over ti millioner ganger. En annen video med et viktig forebyggende budskap har blitt sett 546.000 ganger, tilsvarende 2386 timer. Noe som utgjør et arbeidsår for en politibetjent. Sammenlignet med å reise rundt og holde foredrag om samme tema, vil en video være en mer effektiv måte å spre et viktig forebyggende budskap på.

– Politiet har aldri hatt en kanal som kan nå så bredt ut til så mange på så kort tid. Det er vel så viktig med foredrag, men vi ser at dette er god ressursbruk.

Avlogget tilstedeværelse

I løpet av politiets brukstid på «TikTok» har de opplevd at flere tagger dem i innhold som kan være støtende eller hatefullt.

– Den største positive effekten har vært at vi skaper en tilstedeværelse selv når vi ikke er pålogget. Det som ofte skjer når noen tagger oss i en video, slettes kommentarer og videoer. Barn og unge fortsetter å jobbe for oss, selv når vi ikke er online.

Frode kom nyutdannet inn i jobben, og skryter av ledergruppa i Vest politidistrikt som satset på en nyopprettet nettpatrulje med fem stillinger. Nå har de blitt seks.

I en nylig undersøkelse for innbyggere i distriktet ble det lagt fram resultater med stor positiv framgang.

– I 2020 fikk vi totalt 3256 meldinger, hvorav 1075 meldinger var fra barn og unge mellom 10-19 år. Dette utgjorde 34 prosent av meldingene. I Vest politidistrikt så vi størst framgangen fra folk under 25. Sjefen min mente nettpatruljen kunne få en del av æren for dette. Vi føler at vi har blitt satset på, og at det har fungert.