Susanne har drevet firma alene i fem år: – Frihet veier mer enn savnet etter kolleger
Somedian-gründeren flyttet til Australia og startet enkeltpersonsforetak. Nå har hun base i Stavanger, og elsker friheten av å være sin egen sjef.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Mitt favorittsitat er «leap, and the net will appear». Det er sekundene før du hopper som er mest smertefulle.
Det sier Susanne Bjerga Todnem til KOM24.
I år har det gått fem år siden Todnem sa opp jobben, flyttet til Australia og startet sitt eget firma ved navn Somedian. Firmaet tilbyr kurs og foredrag om sosiale medier, drift av ulike markedskanaler og rådgivning innen kommunikasjon og markedsføring.
– Kundene kom til meg
Etter et halvt år uten å jobbe, ble hun rastløs og ville begynne å jobbe igjen.
– Da tenkte jeg, hva kan jeg gjøre som jeg allerede kan, som jeg kan ta betalt for og som jeg kan gjøre fra hvor som helst? Samtidig som jeg kan beholde friheten, bo i Australia og reise hvor og når jeg ville, forteller hun.
Valget falt på SoMe-arbeid.
– Jeg startet enkeltpersonsforetak for fem år siden og størrelsen på kunder har vokst i takt med firmaet. I starten hadde jeg kun små bedrifter som kunder og fine priser. Selv om jeg hadde erfaring med kommunikasjonsarbeid, anså jeg meg selv som en nybegynner, alene og fersk i gamet.
Todnem er utdannet journalist og har tatt fag innen PR og kommunikasjon. I bagasjen har hun også vært ansatt som communication specialist i Zettle by PayPal i Stockholm.
Etterhvert som Somedian fikk en større kundebase flyttet hun tilbake til Stavanger.
– Jeg tenkte at nå gjør jeg dette skikkelig, også har jeg Stavanger som base. Så jobbet jeg to måneder i Stavanger, og en måned ute i verden, på fast rotasjon.
Reisene kunne gå til USA, Canada, Vietnam eller Seychellene.
– Jeg har aldri drevet med salg eller oppsøkt bedrifter. Alle kundene har kommet til meg, og firmaet har vokst organisk over tid. Etterhvert som jeg har skrudd opp prisene, har størrelsene på kundene økt også. Det har vært en helt naturlig progresjon.
Kundene hun jobber med setter som oftest bort hele driften av sosiale medier til Todnem.
– Jeg blir en slags markedssjef for de og jeg tror grunnen til at jeg har beholdt så mange kunder helt siden oppstart er fordi jeg er selvgående og kjenner kunden godt. Kundene er komfortable på at jeg snakker på vegne av de, sier hun.
Bufferkonto
– Hvordan turte du å satse på å starte noe eget?
– Jeg hadde spart opp en tremåneders inntektsbuffer på konto, og tenkte som så at nå gir jeg dette tre måneder, og om dette ikke er fulltidsinntekt i løpet av de månedene, må jeg søke jobb. Heldigvis hadde jeg full inntekt fra første måned, og buffer-pengene ble spart og etterhvert brukt da jeg startet AS da korona brøt ut i Norge.
– Hva har vært vanskelig?
– Jeg vil si at det som er skummelt er før du gjør det. Mitt favorittsitat er «leap, and the net will appear». Sekundene før du hopper er mest smertefulle, sier hun og legger til:
– For to år siden ble jeg ganske syk, og det er ikke et alternativ å sykemelde seg når du driver eget firma på denne måten. Uten meg er det ingen drift. Så det å gå gjennom det og likevel måtte gå på jobb har vært utfordrende, men likevel det har gått så bra at folk nesten tror jeg lyver når jeg forteller at det som oftest bare har vært fantastisk å starte eget firma.
Hun kan likevel kjenne på savnet etter kollegaer og noen å dele jobbgleden med.
Solgte og kjøpte tilbake
– En ting jeg tenker på er at det er kun meg, ingen andre, som hadde felt en tåre om Somedian gikk konkurs. Jeg har så klart venner og familie som heier på meg, men det å være det eneste som bryr seg om årsresultater er kanskje noe jeg må trekke frem som negativt å jobbe for seg selv.
Og hun tror det var et ønske om kollegaer som gjorde at hun for tre år siden solgte firmaet til noen andre, som deretter ansatte henne slik at hun jobbet for dem.
– Men etter tre måneder skjønte jeg at jeg nå har solgt babyen min og friheten min. Jeg ble låst til en pult i Stavanger, og det ville jeg ikke.
Hun fikk derfor firmaet tilbake og reversert salget.
– Ingen skade skjedd, og det var stor læring i det. Nå vet jeg at friheten min veier mer enn savnet etter kolleger.
– Gå all in
– Hva vil du si til andre som kanskje vurderer å gjøre noe lignende?
– Hvis man er flink i det man holder på med burde man starte for seg selv, uansett bransje. Jeg tenker også at det viktigste er å spørre seg selv, hva er helt seriøst det verste som kan skje her. Hvis det er at man sitter uten inntekt - spar en buffer i forkant, sier hun.
Hun påpeker også viktigheten av å starte i rett ende og holde kostnadene nede.
– Tenk enkelt og spør deg selv, er dette nødvendig for bedriften?, sier hun og refererer til at man kanskje ikke trenger bruke masse penger på logo eller at man kan føre regnskap selv.
Da korona brøt ut måtte hun velge å gå all in eller å vurdere å gi opp.
– Jeg valgte å gå all in. I tillegg, ettersom jeg hadde drevet bedriften relativt spartansk de første fire årene, hadde jeg økonomien på plass. Det betyr at jeg nå kunne unne meg en regnskapsfører for eksempel.
Kan ikke sette prisene opp
– La oss si om fem år til. Hvor er Somedian da?
– Jeg trodde før at det å måle suksess på en bedrift er å telle hvor mange ansatte man har. Men siden jeg har innsett at frihet er min første prioritet, ville det å ha for eksempel fire ansatte for meg blitt begrenset med frihet, sier hun og legger til:
– Jeg har hatt frilansere som har jobbet for meg før, og som jobber for meg nå, og det er nok en mer bærekraftig løsning ettersom jeg kan leie inn etter behov. Jeg tror nok at når korona får roet seg, er jeg straks tilbake til min vante livsstil med reising frem og tilbake.
Hun merker at det nå ikke er videre skalerbart å selge sin egen tid.
– Jeg har nå begynt å bruke mer tid på nettkurs og webinarer. Jeg har kommet dit nå at jeg ikke kan selge mer av tiden min, ei heller sette prisene mer opp. Fremover må jeg tenke mer digitalt og lage mer «evergreen»-innhold, avslutter hun.
