Universitetet gikk viralt - feide de store merkevarene av banen med egne krefter
– Vi har fått veldig mye for veldig lite denne gang, men det skal mye til om vi vil treffe like godt igjen, sier kommunikasjonsdirektøren ved Universitetet i Agder.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Årets Super Bowl gikk av stabelen forrige helg. Da Norge plutselig ble utpekt som hovedmål av Will Ferrell i reklamefilmen til General Motors, var det flere aktører kastet seg på med et motsvar.
Foreløpig er det Universitetet i Agders bidrag som er den mest sette svarvideoen på YouTube med over 600 000 visninger - uten bruk av verken reklamebyrå, kjendiser eller sponsede innlegg i sosiale medier.
– Balanserer på en knivsegg
Flere norske bedrifter, blant annet kraftprodusenten BKK, Audi, Circle K og Visit Norway kastet seg på og lagde et motsvar til bilkonsernet.
Videoen, med UiA-rektor Sunniva Whittaker i spissen, ble publisert lørdag ettermiddag i flere av UiAs kanaler.
Ideen kom på tirsdag, planlegging og manus skjedde innimellom alt annet på onsdag og torsdag og opptak og redigering fredag og natt til lørdag.
Kommunikasjonsdirektør Øivind Eskedal ved Universitetet i Agder forteller at det er to ting som gjør dem stole.
– Det første er at vi har brukt interne krefter både på idé , manus, produksjon og de foran kamera. I tillegg har vi i videoen forsøkt å kombinere humor og substans. Vi har brukt anledningen til å vise frem universitet, det at vi har internasjonale studenter, forskning i fagmiljøer, i en kontekst som sier noe om Norge og den norske modellen.
– Det er klart at dette er kjempegøy, sier han og forteller at de underveis i planleggingen og før publisering har hatt flere avsjekker både internt og eksternt for å finne ut om det virkelig skulle gjennomføre dette.
– Vi balanserer på en knivsegg. En slik video kan fort bli platt, oppfattet feil, eller ikke treffe på humor, så sånn sett er det et høyt spill, sier han.
Universitetet satte seg ned i fjor høst for å jobbe med en handlingsplan for 2021 til 2024.
– Da vi så på nåsituasjonen så vi at de som kjenner til oss har et godt inntrykk av oss, men det er for mange som ikke kjenner til oss. En omdømmeoversikt viser at vi, sammen med høyskoler og små universiteter, er blant de minst kjente.
Tidligere har KOM24 omtalt hvor mye penger de ulike universitetene bruker på «PR- og kommunikasjonstjenester». UiA oppga at de i løpet av 2019 brukte 425 000 kroner på slike tjenester, til sammenligning brukte NTNU over sju millioner kroner og Universitetet i Oslo som brukte over fire millioner på disse tjenestene samme år.
Mange av de andre universitetene i Norge har avtaler med reklamebyråer, men slikt har ikke UiA råd til i utgangspunktet.
– Vi må derfor prøve være smartere. Vi har fått veldig mye for veldig lite denne gang, men det skal mye til om vi vil treffe like godt igjen, sier han.
– Det er vanskelig i utgangspunktet å få stor oppmerksomhet om noe, med mindre det er helt banebrytende. Det vi klarte å se i dette tilfellet var at her var det et oppmerksomhetsvindu som vi kan, hvis vi gjør det riktig, utnytte.
Brukte under 5000 kroner
Han forteller at bortsett fra lønn til de ansatte, har utgiftene til produksjonen av deres film landet på under fem tusen kroner. Det de har brukt penger på er å printe ut plakater, noen klistremerker og mat til teamet som jobbet kveld.
Videoen har startet flere diskusjoner både på Twitter og på Reddit. På Youtube har noen også laget «reaksjonsvideoer» til filmen de har sett fra UiA.
– På Reddit var det tre tusen innlegg i en tråd. Der diskuteres den norske modellen, de norske oljepengene og foreldrepermisjon. I tillegg har flere stadig nettsider omtalt videoen, både nasjonalt og internasjonalt. Blant annet av The Independent.
I følge tall fra YouTube er det seks prosent fra Norge som har sett UiA-videoen, sammenlignet 47 prosent fra USA.
– Jeg tror det er substansbiten i videoen som gjør at dette kan leve lenge, i tillegg til at det kanskje treffer en nerve i USA nå med ny president og det de har vært gjennom den siste tiden, med et angrep på deres demokrati.
