I fjor jobbet kommunikasjonsrådgiverne til FHI 4500 timer overtid – Nå har Arbeidstilsynet krevd at de tar grep
– Ikke uventet, sier FHIs kommunikasjonsdirektør.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Jeg vil at folk skal jobbe mindre overtid, men når de likevel gjør det, skal de få betalt for det.
Det sier kommunikasjonsdirektør i Folkehelseinstituttet, Christina Rolfheim-Bye til KOM24.
– Viktig kommunikasjonsarbeid
Som vi i KOM24 skrev i vinter jobbet de ansatte på kommunikasjonsavdelingen til FHI hele 4500 timer overtid i 2020. Opp fra 109 timer året før. Og de var naturligvis ikke de eneste. De 15 ansatte på FHI som jobbet mest overtid i 2020 jobbet mellom 600 og 1000 timer overtid, hver. Overtidsarbeidet er utført om natten, i helger og på helligdager. Flere av de var på kommunikasjonsavdelingen.
I Norge er det ikke lov å jobbe mer enn 400 timer overtid i løpet av et år. Og som Arbeidstilsynet peker på i sin rapport; Omfattende brudd på reglene om overtid over en lang periode også vil medføre omfattende brudd på andre arbeidstidsbestemmelser.
På grunn av all overtidsbruken har Arbeidstilsynet gjennomført et postalt tilsyn med FHI og pålagt de å sørge for at bestemmelsene om arbeidstid overholdes.
– Det var ikke uventet og det var ikke urimelig heller. Det er slik det være når man har et Arbeidstilsyn, at de skal ta vare på arbeidstakernes rettigheter, ve og vel og melde fra til oss som arbeidsgiver når vi bryter med dette, sier Rolfheim-Bye til KOM24.
Hun bekrefter at hun har hatt mange slitne medarbeidere i perioder.
– Det som kom overraskende på oss var jo ikke at vi fikk en pandemi, men at vi fikk en som var så langvarig og som omfattet så store deler av befolkningen at kommunikasjonsarbeidet ble enda viktigere kanskje enn det har vært før, sier hun.
Hun peker på at når veldig mange i befolkningen bes gjøre ting som de egentlig ikke har lyst til, som er upraktisk, vanskelig eller på andre måter krevende, krever det ekstra kommunikasjonsinnsats også.
Uorganisert overtid
– Det at vi har fått ny kunnskap hele tiden, både om virus og tiltak mot vaksinen, har vi kunnet kommunisere omtrent i samtid med at tiltak har blitt iverksatt og det har jo vært hyppige endringer. Det har gjort at det har vært arbeidskrevende, også på kommunikasjonssiden, sier hun.
Normalt sett er de rundt 17 ansatte på kommunikasjonsavdelingen, men de har i løpet av de siste to årene hatt til sammen rundt ti personer inne i midlertidige stillinger av ulik varighet for å hjelpe seg, blant annet slik at de har kunnet avvikle frihelger og sommerferie for de faste ansatte.
For det har kokt. Bare på mediehenvendelsesfronten gikk de fra å ha på en vanlig dag gjerne 10-12 mediehenvendelser før pandemien, til nå å få mellom 40 og 100 per dag. De er og synlige i sosiale medier, som KOM24 nylig skrev fikk de over 1500 meldinger på en post de la ut på Facebook nylig. Det skaper mye arbeid.
I begynnelsen av pandemien var overtidsarbeidet lite organisert og bar preg av frivillighet.
– Det tok noen uker før vi innså at å ha en slags frivillighet på hvem som kan ta enkelte ekstravakter, hvem kan jobbe da og da, det var ikke en holdbar situasjon. Så det å ha en forutsigbarhet på beredskapsvakter, å ha nok folk til å ta de vaktene og en hvilepause etter å hatt en slitsom vakt, det er et av tiltakene som vi har gjort på kommunikasjonsavdelingen, og som nok har hjulpet på forutsigbarheten til medarbeiderne, det å vite at når de har fri så har de fri, forteller hun.
Kommunikasjonsavdelingen har hatt et sånt trykk at de har vært nødt til å ha både doble og triple vakter på både medie-vakt, sosiale medier og nettredaksjonene sine. Det har kommet i tillegg til all kommunikasjon som skal produseres.
– Så travelt at man knapt har fått puste
– Da har det vært så travelt at man knapt har hatt tid til annet enn å puste når man har hatt medie-vakt eller sosiale medier-vakt, sier hun og trekker frem viktigheten av å da vite at man har fri når man er ferdig på jobb.
– Det gjør at du orker å stå i det når du står i det, men så vet du at det er ingen som forventer at du skal jobbe lenger etterpå. Dette høres jo ut som en selvfølge, men det er veldig dedikerte medarbeidere jeg har, sier hun.
Selv om det er tatt grep, har ikke Arbeidstilsynet vært fornøyd før i sommer. De skrev i et brev datert 19. mai at arbeidsgiver ikke har dokumentert at det er iverksatt tilstrekkelige forebyggende tiltak for å føre tilfredsstillende kontroll med arbeidstiden for å unngå brudd på arbeidstidsbestemmelsene i fremtiden.
Arbeidstilsynet peker på at alt ekstraarbeidet ved FHI er mentalt belastende, grunnet høyt arbeidspress knyttet til ekstremt korte tidsfrister og krav til at arbeidet skal være av høy faglig kvalitet. I tillegg vil overtidsarbeidet kunne utgjøre en større helsemessig stressbelastning enn timeantallet skulle tilsi, fordi arbeidstiden ikke er like forutsigbar som arbeid i alminnelig arbeidstid.
Tatt de ansatte med ut på tur
Rolfheim-Bye mener 2021 har vært et bedre år for hennes medarbeidere, selv om hun innrømmer at det fortsatt er flere som jobber mye overtid.
– Men jeg har inntrykk av at det er litt bedre nå, sier hun.
Et av grepene hun har tatt for å komme tettere på sine ansatte er å gå tur med de, for å snakke og se hverandre.
– Det å være på hjemmekontor og lede en avdeling i en sånn situasjon er lite tilfredsstillende, for man får ikke vist den medmenneskelige omsorgen, omtanken og tilstedeværelsen man burde som leder. Det er helt utrolig frustrerende for meg og i varierende grad for medarbeiderne, for de har ikke tilgang på ledelsen, sier hun.
Men noe positivt har det kommet ut av alt arbeidet og.
– Vi har utviklet noen av kommunikasjonsplattformene på en måte som ellers hadde tatt lenger tid og vi har lært mye, det får vi glede av. Vi har og blitt bedre på beredskaps og risikokommunikasjon, vi har hatt mange flere faglige diskusjoner på det, så det ar vi blitt bedre på. Og instituttet har fått en profesjonalitet på å behandle innsynsbegjæringer, sier hun.
Arbeidstilsynet skriver i et brev 8. juli at FHI oppfyller påleggene de har gitt dem.
