Håper Fri-soner skal bekjempe hatkriminalitet
Mindre enn en uke etter lansering av kampanjen har 20 aktører bekreftet at de skal lage frisoner.
Denne artikkelen er over to år gammel.
Foreningen FRI har fått med seg en rekke norske kjendiser for å opplyse om hatkriminalitet.
– Vi ønsker å informere folk om hva hatkriminalitet er, rent juridisk, og hvordan man gjenkjenner hatkriminalitet og hvorfor vi nettopp har strengere straffer for dette, sier kommunikasjonsansvarlig i FRI, Oda Rygh til KOM24.
Nylig lanserte FRI, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, den nye kampanjen «Fri-sone».
– Dette er vår første kampanje noensinne som er spesifikt rettet mot hatkriminalitet, forteller hun.
Foreningen legger vekt på at dette er et stort samfunnsproblem som innskrenker folks frihet, og at statistikken over hatkriminalitet opererer med store mørketall.
– Hatkriminalitet er et enorm samfunnsproblem som skaper frykt og stjeler folks frihet. Det er viktig for oss å få mer bevissthet om dette og at det er viktig at det meldes inn hvis noen blir utsatt for slike handlinger. Det er også viktig å påpeke at mange har flere ulike minoritetsbakgrunner.
Allerede 20 nye Fri-soner
FRI oppfordrer selskaper, bedrifter og andre aktører til å melde ifra om de ønsker å bidra til flere Fri-soner. Dette er områder, enten fysisk eller digitalt som er definert som et sted alle kan være trygge på at den som har ansvaret vil stå opp mot hatkriminalitet.
– Allerede har 20 ulike aktører bekreftet at de er med og ønsker Fri-soner, og like mange forslag og forespørsler har kommet inn, sier Elsa Skjong.
Hun er juridisk rådgiver og tiltaksleder i Rosa kompetanse justis.
Tiltaket ble opprettet for ti år siden for å jobbe målrettet mot hatkriminalitet, og Skjong har vært tiltaksleder siden 2019.
– De siste fem årene har det skjedd store endringer i hvordan vi jobber mot, og med dette. Men vi har fortsatt store utfordringer når det gjelder kunnskapsnivå, og fortsatt har det dessverre mye å si hvem du møter på når du melder ifra om hatkriminalitet og hvor i landet du bor.
Skjong forklarer at personen som selv har blitt utsatt for en hendelse, ofte må forklare dette til den som tar imot anmeldelsen.
– Det kan jo være ekstra belastende at man må forklare at man har blitt utsatt for hatkriminalitet i en allerede vanskelig situasjon.
Flere profilerte kjendiser i frisonen
Målet med kampanjen er først og fremst å spre mest mulig kunnskap og bidra til å få ned mørketallene.
– Derfor har vi ikke tallfestet et mål for hvor mange aktører vi vil ha med. Jo flere jo bedre for å nå målet, og vi jobber for at så mange forskjellige aktører på så mange steder som mulig blir med.
En rekke norske kjendiser stiller seg støttende bak kampanjen, blant andre Niklas Silseth Baarli, Henriette Steenstrup, Frida Ånnevik, Lan Marie berg og Gro Hammerseng-Edin.
Programleder og podkaster Niklas Silseth Baarli, fortalte nylig til NRK hvordan han selv har opplevd hat og trusler.
– Jeg har kjent på kroppen hvor skummelt, nifst og frustrerende det kan være, så jeg tenker at alle burde stille seg bak denne kampanjen. De som ikke gjør det, må gå en tur inn i seg selv, sier han til NRK.
Være synlig der folk er
SMFB er byrået bak, og Pia Ølstad i kreatørteamet setter pris på at kjente personer har blitt med i kampanjen.
– Det betyr selvfølgelig mye at profilerte personer viser sin støtte.
Sammen med kollega Linus Hjellström har de utarbeidet kampanjen i deres første samarbeid med FRI.
– Vi har jobbet med dette siden i våres og er utrolig takknemlige for at vi fikk lov til å jobbe med et så viktig budskap.
Kampanjen vil være godt synlig på utesteder, serveringssteder og i forbindelse med fritidsaktiviteter.
– Vi skal være godt synlige der folk er i hverdagen, i deres frisoner. Det vi har fokusert på når vi har jobbet med briefen, er å finne måter å gjøre dette til en kampanje som treffer bredere enn «bare» dem som blir utsatt for hatkriminalitet, sier Ølstad, og fortsetter:
– Om vi skal bekjempe dette, så vet vi at det viktigste verktøyet vi har er å utdanne folk slik at de gjenkjenner hatkriminalitet når det skjer og forstår hvorfor det er så skadelig, både for enkeltmennesker og storsamfunnet. Å kunne utvide forståelsen hos nettopp dem som møter mange mennesker hver dag, som i servicebransjen, har vært en viktig del av strategien vår.