Svensk organisasjon laget Tourette-annonse - Norsk Tourette Forening stiller seg kritisk til å kjøre den samme annonsen her i landet
Men tekstforfatter Nils Petter Nordskar mener forskjellene generelt ikke er så store mellom de nordiske landene når det kommer til mottakelser av reklame.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
I år annonserte den svenske organisasjonen Hjärnfonden en Tourette-annonse som har mottatt positive tilbakemeldinger i Sverige. Norsk Tourette Forening stiller seg heller kritisk til å kjøre den samme annonsen i Norge.
For stereotypisk
– Generelt benytter vi ikke banning når vi markedsfører oss. Dette fordi myten om at alle med TS banner, er det vi arbeider hardest mot hele tiden. Det var blandede tilbakemeldinger fra de jeg fikk svar fra, men de færreste ville stå bak at vi gjorde dette hos oss, sier daglig leder Liv Irene Nøstvik til KOM24.
Den svenske annonsen er ikke en del av en større kampanje i Sverige, men et bidrag til DN Advertising Cup, en konkurranse i Dagens Nyheter.
– Selv om vi vet mer enn noen gang om hjernesykdommer og diagnoser, er det fortsatt mange fordommer mot disse som Hjärnfonden har til hensikt å motvirke gjennom formidling av kunnskap og forståelse. Annonsen har til hensikt å svare på en klassisk og vanlig stereotypisk oppfattelse av en diagnose, samtidig som det formidler budskapet om at det trengs mye mer penger for hjerneforskning, sier Hanna Stenwall, som er Creative Director i byrået Nord DDB i Sverige.
Sterke følelser
– Er det slik at reklame som fungerer i nabolandene, ikke fungerer like godt i Norge?
– Nei, jeg tror ikke det, og sannsynligvis tar de feil. Forskjellene er ikke så store mellom de nordiske landene, sier Nils Petter Nordskar.
Han er tekstforfatter og gründer innen reklame, design og teknologi, og kjenner ikke til Hjärnfondens annonse, men husker spesielt godt en kampanje elektronikkjeden Expert hadde for noen år siden.
Tilbake i 2013 lanserte Expert nemlig kampanjen «We Will Rock You», som beskrev hvordan kjeden hadde kuttet kostnader for å unngå konkurs. Reklamemateriellet formidlet at 1342 gode medarbeidere måtte slutte, et tiltak de gjorde for å senke prisene. Budskapet ble svært kjølig mottatt i Norge, men i nabolandet Danmark gikk det langt bedre, ifølge boka «Markedsspråket», av Bjørnqvist, Johannessen og Aarflot.
– Jeg var faktisk en av de som lot meg provosere. Jeg husker at det ble mye negativ oppmerksomhet omkring denne kampanjen, og tror det henger sammen med nordmenns syn på urettferdighet. Vi står voldsomt opp mot dette, og følelsene ble veldig sterke når vi tenkte på alle medarbeiderne som mistet jobben.
– Men vi glemmer lett, legger han til.
For selv om man bommer totalt med en reklamekampanje, mener Nordskar at det ikke er alt for skadelig for omdømmet på sikt.
– Det gir en begrenset skade, og all erfaring viser at det går over. Det kan føles skadelig der og da, men nordmenn glemmer raskt. Vi kan kanskje assosiere det med en elektronikkjede, men i løpet av relativt kort tid glemmer vi hvilken merkevare det faktisk gjaldt.
En annen kommuniksjonskultur i Danmark
Nordskar mener en reklame som gjør det godt i Sverige mest sannsynlig vil gjøre det godt i Norge. Av de nordiske landene, er vi likest söta bror.
– Danskene har en annenrledes kommunikasjonskultur enn det nordmenn og svensker har. I Danmark er de gjerne mindre raffinert, mens vi gjerne har sett opp til svenskene, og de til oss.
Han sammenligner den norske og svenske kulturen og hvordan vi tradisjonelt kommuniserer likere hverandre.
– Vi har lenge vært gode på humor, kommunikasjon og grafisk design, mens danskene har vært sterkest på produktdesign. Selv om Expert-reklamen fungerte langt bedre i Danmark mener jeg at avstanden også dit er forholdsvis liten. Så ulike er vi nemlig ikke, konkluderer Nordskar.
Til tross for små forskjeller innad i Norden, er han fast bestemt på at forskjellene i hvordan budskap tolkes, bruk av humor og andre virkemidler vokser jo lenger unna Norden man kommer.
– En kampanje laget i USA eller Tyskland øker sjansene for at den ikke føles relevant her til lands. Da blir avstanden og kulturforskjellene for store, men i dagens digitale flater hvor innhold kan slettes, ser jeg ingen stor risiko med å være mer vågale.
