Antallet kommunikasjonsfolk økte med nesten 70 prosent – her har de utvidet

Siden 2015 har Oslo kommune gått fra å ha 101 ansatte innenfor kommunikasjon, til 170 i 2024.

Tall fra kommunen viser at enkelte etater og områder har blitt tildelt kraftige forsterkninger på kommunikasjon de siste årene.

– Noe annet enn i 2015

For eksempel har byrådsleders kontor ni rådgivere totalt. I 2015 var det bare fire.

Antallet kommunikasjonsfolk fordelt på de ulike bydelene har økt med ni ansatte, fra elleve til 20. Bydelene Søndre Nordstrand og Østensjø har flest, med tre hver.

Bymiljøetaten har gått fra elleve til 15 ansatte i kommunikasjonsavdelingen, Vann- og avløpsetaten har økt fra seks til elleve, og Deichman (kommunens folkebibliotek) har økt fra én til seks ansatte på kommunikasjon.

Nå kan det hende at det må kuttes i kommunikasjonsarbeidet i flere deler av kommunen. Byrådssekretær for kommunikasjon, Rune Dahl Franck (H), har tidligere uttalt til KOM24 at det er opp til hver enkelt byrådsavdeling hvordan innsparingene skal skje, men at det må komme historisk omfattende økonomiske kutt.

Økningen i antallet kommunikasjonsfolk kommer til syne på mange områder. Blant annet har de ulike bydelene fått åtte flere rådgivere totalt.

Kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz understreker at det er bydelene som prioriterer innenfor sine egne rammer.

Antallet kom-folk i Oslo kommune har skutt i været – Nå kan det bli bråstopp

– Bydelene har ansvar for mange av tjenestene som er nærmest innbyggerne, blant annet barnehage, hjemmetjenester og sosiale tjenester. Bydelene som har prioritert å ha flere kommunikasjonsrådgivere ser antakelig verdien av å informere godt, med klart språk, god visuell kommunikasjon og på digitale plattformer. I tillegg til å svare på spørsmål fra mediene, skriver Gjørtz i en e-post.

Også ved Byrådsleders kontor har antallet gått betraktelig opp. Her har det mer enn doblet seg, og gått fra fire til ni.

Gjørtz begrunner det med at det har skjedd mye på kommunikasjon i kommunen i denne perioden.

– Kommunikasjons- og teknologifeltet har endret seg mye de senere årene - det samme har innbyggernes forventninger til kommunikasjon med kommunen. Ansvaret for at informasjonen som kommer ut til innbyggere og brukere av kommunens tjenester er riktig og balansert er viktig. 

Hun skriver også at aktivitetsnivået er et helt annet nå enn det var for ni år siden. I 2015 var det for eksempel ingen i administrasjonen som jobbet med mediehåndtering på Byrådsleders kontor.

Nå er de tre.

– Mediebildet har endret seg siden 2015. Aftenposten og Dagsavisen har egne Oslo-redaksjoner og Avisa Oslo og Vårt Oslo er etablert. Media er en av de viktige kanalene for å nå ut til befolkningen med informasjon om byrådets politikk og beslutninger. 

Gjørtz legger også til at en av de som jobber med mediehåndtering, også er taleskriver. I tillegg har de en person som drifter kanalene deres i sosiale medier, og en nettredaktør på hjemmesiden til Byrådsleders kontor.

Måler arbeidet

Den siste tiden har debatten om kommunikasjonsfolk i det offentlige og effektivitet vært oppe igjen.

Ole Christian Apeland gikk ut og brukte ordet «tullejobb» om mange av de offentlige stillingene. Han påsto blant annet at de er dårlige til å måle effekten av kommunikasjonen enn private aktører.

Hanne Gjørtz sier at de har flere måter å måle nettopp dette på.

I innbyggerundersøkelsene som gjennomføres cirka hvert fjerde år stilles det for eksempel spørsmål om tillit til informasjon fra kommunen. Ulike prosjekter måler også effekten av sin kommunikasjon, noe de blant annet gjorde under pandemien.

– Oslo kommune innførte en ny visuell identitet med ny logo i 2019. Et av formålene med den var at Oslos innbyggere skulle kjenne igjen og vite om hvilke tilbud og tjenester kommunen er ansvarlig for. Her gjennomfører vi også jevnlige spørreundersøkelser for å sjekke utvikling i kjennskap, sier Gjørtz.

De henter også ut innsiktsrapporter og nøkkeltall knyttet til nedlastninger av maler og bruk av verktøyene, og gjennomfører brukerundersøkelser knyttet til videreutvikling og behov for nye maler. 

– Statistikk for nettsidene og sosiale mediekanaler benyttes også for å måle effekt av kommunikasjonen, avslutter hun.