Forskningskommunikasjonsdagene 2022:
Fem trender som vil endre måten man jobber med forskningskommunikasjon
– Skal vi få penger til forskningsprosjekter må forskere bli flinkere til å vise hvordan de tenker og hvordan de planlegger å gjennomføre forskningen sammen med de som kan bruke forskningen, sier Audun Farbrot.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
(LYSAKER): Onsdag var første av totalt to dager hvor forskningskommunikasjon står i fokus under Forskningskommunikasjonsdagene i Forskningsrådets lokaler utenfor Oslo.
Til stede var seniorrådgiver innovasjon og samfunnseffekter på OsloMet, Audun Farbrot, som hadde tatt turen for å snakke om fem trender som han mener vil endre måten vi jobber med forskningskommunikasjon på.
– Jeg har dykket inn i flere hundre artikler for å komme fram til disse trendene. Det er nok ikke noe som kan anbefales, men det har gitt meg bakgrunn for å presentere disse fem trendene, sier Farbrot.
Trend 1: Økte forventninger og krav om at forskning skal bidra til å gjøre samfunnet bedre.
– Endringen må skje utenfor akademia, for det er ikke lenger tilstrekkelig å publisere i vitenskapelig tidsskrifter. Det stopper ikke før vi kan se anvendelser av dette i praksis, sier Farbrot.
Han sier det handler om politikk, penger og hindre verden fra å gå til helvete.
– Skal vi få penger til forskningsprosjekter må forskere bli flinkere til å vise hvordan de tenker og hvordan de planlegger å gjennomføre forskningen sammen med de som kan bruke forskningen.
Farbrot sier den tradisjonelle formidligmodellen er lite effektiv når det gjelder forskningsbasert innovasjon.
– Alle forskere jeg har møtt, vil at forskningen deres skal komme ut i samfunnet for å brukes. Men når den tradisjonelle formidlingsmodellen viser seg å være lite effektiv, må vi endre måten vi driver forskningskommunikasjon på. Vi må involvere de som skal bruke forskningen i alle deler av forskningsprosessen og kommunisere underveis. Altså ikke vente til forskningen er avsluttet før vi formidler den.
Trend 2: Samfunnsforbedringer skapes gjennom samarbeid mellom forskere og de som bruker kunnskapen.
– Forskere har evidensbasert kunnskap og vitenskap, mens de som kan ha nytte av forskningen i praksis, har kunnskap om sammenhengen forskningen skal brukes i, praktisk erfaring og brukeruerfaring. Samarbeid mellom forskere og de som kan bruke kunnskapen, kan skape forskning som svarer bedre på problemer og behov i samfunnet.
Trend 3: Forskningskommunikasjon og brukerinvolvering blir en integrert del av forskningsprosessen helt fra starten.
– Vi må vite hvordan vi skal kommunisere underveis for å få det ut i samfunnet. Forskningskommunikasjon og relevant involvering er nøkkelen til samfunnsforbedringer.
Trend 4: Forskningskommunikasjon kan spille en viktigere rolle enn den gjør i dag.
Farbrot peker på fire nivåer for forskningskommunikasjon; Formidling, dialog, deltakelse, samskaping.
– Vi trenger et samarbeid med de som kan bruke kunnskapen det forskes på. I dag er vi flinke til å få medieoppslag, være synlige, delta i debatter og skrive kronikker, men det er ikke nok for at kunnskapen skal tas i bruk. Derfor må vi bli enda bedre på samarbeid.
Trend 5: Forskere som vil gjøre en forskjell må bygge digital synlighet og selv ta i bruk sosiale medier.
– Med et ordinært Google-søk vil man ikke finne forskningsartikler, derfor må man løfte dette innholdet selv. Artiklene kan for eksempel legges ut på en blogg og man behøver ikke gå langt utenfor de rammene man er vant med, for det er ikke mye endring som skal til, men man må gjøre innholdet tilgjengelig for et mye større publikum.
