Drapsbølgen setter lokalsamfunnet på prøve

Med fjorårets høyeste drapstall på ti år og den brutale starten på 2024, har småsamfunnene stått overfor alvorlige utfordringer.

Hotelldrapet

6. januar blir en kvinne funnet død på et hotell i Nord-Fron i Gudbrandsdalen. En mann blir samme kveld pågrepet og siktet for drapet. Begge jobbet ved hotellet og er utenlandske statsborgere fra Europa. 

I lys av dette, ble ordfører Anne-Marie Olstad stilt overfor et enormt pressetrykk, noe hun beskriver som «voldsomt» de første dagene.

– Dette tilfellet ble spesielt på grunn av den allerede høye forekomsten av drap på nyåret. Mediedekningen, både lokalt og nasjonalt, var enorm, forteller hun.

Kommunen hadde fått god trening på håndtering av kriser, sist under ekstremværet Hans, men en drapssak var en ny utfordring for ordføreren. 

– Dette er sjokkerende og trist. Det føles både fjernt og nært samtidig, sier Olstad.

Kommunedirektøren ringte etter drapet for å diskutere situasjonen. De holdt jevnlig kontakt med politiet for å vurdere om de trengte å sette krisestab, men bestemte seg for å ikke gjøre det siden situasjonen ikke umiddelbart påvirket skoler, barnehager eller mange pårørende i kommunen.

– Vi fikk raskt kontroll over situasjonen. Hvis det hadde involvert foreldre med barn i skole eller barnehage, måtte vi ha kommunisert mer med innbyggerne våre. Men denne gangen handlet det hovedsakelig om kommunikasjon med pressen, sier hun. 

Selv om pressetrykket var betydelig, og mediedekningen intens, hadde Nord-Fron kommune etablert rutiner og klare roller for hvordan de skulle håndtere kriser som denne. Ekstern hjelp var ikke nødvendig, da politiet raskt fikk kontroll og gjerningspersonen ble pågrepet. 

– Klare ansvarsområder og tydelig definerte roller er avgjørende. Vi har et svært kompetent kommunikasjonsteam i kommunen, som, i samarbeid med kommunedirektøren og meg selv, opprettholdt kontinuerlig kontakt og kommunikasjon, avslutter hun. 

Grue-drapet

Et bakteppe av sjokk og sorg har rammet Kirkenær i Grue kommune etter den grusomme hendelsen som kostet 75 år gamle Aina Hynne livet. Drapet kom etter flere drapssaker i Innlandet den siste tiden.

Men midt i denne utfordrende tiden, har ordfører Rune Grenberg stått fram for å dele kommunens erfaringer med det plutselige pressetrykket, samt deres tilnærming til krisekommunikasjon.

Grenberg, som leder av det lille lokalsamfunnet, besluttet at politiet skulle håndtere de første presseuttalelsene. I tillegg var de nærmeste pårørende åpne for å snakke med pressen. 

– Som ordfører vet du ikke nødvendigvis mer enn andre innbyggere, forklarer han. Men han peker på den utfordrende virkeligheten hvor informasjon ofte sprer seg raskt gjennom sosiale medier, og kommunen må balansere å være åpen med begrensninger som følge av politiets etterforskning. 

Grenberg innrømmer at det er krevende når det er ens egne innbyggere som rammet. I kjølvannet av tragedien har kommunen ikke bare stått overfor et press fra media, men også en dyp sorg blant sine egne. 

Til tross for utfordringene, roser Grenberg pressens redelighet i saken og understreker betydningen av å håndtere kriser på en åpen og tydelig måte for å opprettholde tilliten i samfunnet. Han deler hvordan kommunen har trening gjennom beredskapsrådet og litt medietrening gjennom egne partier, men at det ikke har vært behov for ekstra opplæring utover dette. 

På spørsmål om kommunen har søkt ekstern hjelp til kommunikasjon, deler ordføreren at det har vært tilfeller tidligere, men i denne saken har fokuset vært på politiets arbeid, og kommunen har klart seg uten ekstern rådgivning så langt. 

Derfor publiserte de fire sider med dødsannonser