Kampanjene nådde mange, men ikke målet. Dette sier byråene bak
Tre aktører som fikk støtte for å lage valgkampanjer i fjor forteller hva de tenker om at deltakelsen i de aktuelle målgruppene gikk ned.
Publisert
– Jeg tror absolutt ikke at man kan konkludere med at det ikke lønner seg å bruke penger på slike prosjekter, sier Nils Ketil Andresen, daglig leder i Snakk Kommunikasjon.
De var blant byråene som fikk støtte fra Valgdirektoratet for å lage en kampanje i forbindelse med lokalvalget i 2023. Resultatet ble kampanjen «Ta valget».
Til sammen fikk de 650 000 kroner. Målet var å nå ut til unge velgere, noe de selv rapporterte til direktoratet at de klarte.
«Total rekkevidde på Instagram var 178 000 unike seere, på Snapchat 170 000 seere. I tillegg kommer TikTok der vi ikke har tall for unike brukere, men 209 500 2-sekunders visninger. Vi velger for anslaget å bruke 109 500 unike brukere på TikTok slik at totalen blir 457 500 unike».
«Vi føler sterkt at resultatene taler for seg og ser fram til nye muligheter for å engasjere og informere den norske», skriver de i rapporten som KOM24 har fått innsyn i.
Deltakelsen gikk ned
Andresen sier at de også har søkt om å få tilskudd i forbindelse med stortingsvalget i 2025. Om de får det, får de vite i januar eller februar.
Han sier også at de totalt sett nådde flere enn de selv forventet med «Ta valget».
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser likevel at i alderen 18 til 19 år stemte 55,6 prosent i 2023, som var en nedgang på 2,7 prosent fra lokalvalget i 2019. For de mellom 20 og 24 år var tallet på 45,5 prosent, som er 1,5 prosent mindre enn i 2019.
– Er dere skuffet over at deltakelsen blant unge gikk ned?
– Jobben vår er først og fremst å nå ut, og fortelle de unge at det er valg. Det er så opp til politikerne å sørge for at de engasjerer unge slik at de faktisk går og stemmer, sier Andresen. Sammenligner vi deltakelsen blant de unge med eldre målgrupper har nedgangen for de eldre vært større.
Andresen har rett i at folk mellom 45 og 66 år og 67 og 79 år stemte i mindre grad. Blant de over 80 år gikk valgdeltakelsen opp fra 2019.
Han trekker fram de redaksjonelle mediene, som NRK og TV 2, som også laget store mengder innhold i forbindelse med lokalvalget.
– Her er vi bare en bitte liten del av det hele. Vi mottok 650 000 kroner, så vi er veldig små hvis man ser det i sammenheng med alle de andre faktorene som påvirker valgoppslutningen, sier Andresen.
– Men de redaksjonelle mediene har vel ikke noen uttalte mål om å få flere til å stemme?
– Det kan du kanskje si, men jeg tror nok for eksempel NRK sin målsetting som statsfinansiert allmennkringkaster med formålsparagraf om å styrke demokratiet har en målsetting å få folk til å stemmeurnene.
– Problemet med NRK og også andre tradisjonelle medier er at de stort sett treffer eldre mennesker. Ser vi så på ressursene som brukes mot yngre velgere på deres plattformer er disse langt mindre enn hva som brukes på eldre velgere. Så mitt poeng er at det i alle fall ikke vil bli flere unge som stemmer hvis de ikke vet at det er valg.
Viktig med syltetøy
Zeshan Idris er byråleder i Døgn, som fikk tildelt 700 000 kroner. De har også søkt om å få støtte neste år.
Med sin kampanje skulle de nå ut til unge og spesifikt til unge med innvandrerbakgrunn. Resultatet ble blant annet «Mike et valg» med influenser Mike Angeles, en miniserie på fire episoder.
– Man blir absolutt litt skuffa når man ser at deltakelsen gikk ned. Men dette handler om flere ting, og ikke bare vår kampanje. Jeg er en brun mann selv, og har vært i den alderen. Da opplevde jeg ofte at politikerne snakket mer om oss enn med oss, og at de ikke forsto oss særlig godt, det skaper en disconnect mellom politikerene og unge folk, sier Idris.
Tall fra SSB viser at 38 prosent av innvandrere som er blitt norske statsborgere deltok.
Blant norskfødte med to innvandrerforeldre stemte 36 prosent, mens 25 prosent av utenlandske statsborgere stemte. Dette er historisk lavt.
– Jeg tror man må gi disse kampanjene litt tid. Det er litt som å trene. Det er flere faktorer som må til, og det viktigste vi gjør først er å øke bevisstheten rundt valget. At flere blir engasjert, betyr at vi har klart å åpne døra. Men å få folk til å faktisk gå og stemme er en større utfordring som tar tid. Dette må være en felles dugnad fra flere hold.
Idris håper de får innvilget søknaden sin i 2025, og argumenterer med at kontinuitet er viktig for å nå målet om å øke valgdeltakelsen.
– Hva vil dere eventuelt gjøre annerledes?
– Jeg tror vi kunne tatt fatt på dette mer som et vekstbyrå enn et reklamebyrå. Det å øke deltakelsen kan på noen måter ses på som å øke bunnlinjen hos en merkevare man jobber med. Men dette må vi sette oss ned og jobbe grundig med neste år, jeg har ikke noe me konkret svar nå.
Også Døgn satset mest på humor for å nå målgruppen. Idris tror fortsatt at det må til, selv om det ikke ga utslag på valgdeltakelsen.
– Det er litt både og. Jeg har en sønn på tre år. Når jeg gir han medisin, må jeg gi det med litt syltetøy. Det er litt det samme med disse valgkampanjene. Vi lever i en tid der unge folk bli bombadert med infomasjon. Derfor er det viktig å bruke metoder som kan engasjere målgruppen, og et av dem er humor.
– Vi lagde en kampanje med mål om å informere og underholde samtidig. Det mener jeg at vi fikk til, sier Idris.
– Veldig stolt
Også Henrik Hildre i Story House Egmont, som fikk tildelt 400 000 kroner, er fornøyd med resultatet av deres kampanje.
De leverte «Sahals valg», som skulle treffe unge og flerkulturelle.
– Det er nok ikke lett å knytte utviklingen i valgdeltakelsen til ett enkeltprosjekt. Jeg er veldig stolt av prosjektet vi leverte, og responsen fra målgruppa både i organisk trafikk og engasjement i kommentarfeltet tyder på at vi har gjort en forskjell for de vi nådde, skriver Hildre i en e-post.
Humor var også et sentralt virkemiddel i deres arbeid. Hildre bekrefter til KOM24 at de har søkt om å få midler før valget i 2025, og skriver at de kanskje vil gjøre noe annerledes om søknaden innvilges.
De anslår i rapporten sendt til Valgdirektoratet at de har nådd 500 000 totalt med kampanjen.
– Det er selvfølgelig en balanse. Vi ønsket å treffe et ungt publikum som liker humor som virkemiddel, men det er klart at det vil vurderes på nytt dersom Valgdirektoratet ønsker å ha oss med i 2025.
– Det viktigste for oss når vi laget «Sahals valg» var at vi tok målgruppa på alvor – de som ikke alltid synes lokalvalget er det viktigste i verden. Og så brukte vi mye humor som virkemiddel underveis. Det tror jeg var en god oppskrift, skriver han.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
