Millioner ble brukt på valgkampanjer – deltakelsen gikk ned
Valgdirektoratet ga støtte til flere ulike byråer som lagde kampanjer for å øke deltakelsen i fjorårets lokalvalg. Resultat ble færre velgere.
Publisert
Valgdeltakelsen blant innvandrere var historisk lav under lokalvalget i 2023. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) viser at 38 prosent av innvandrere som er blitt norske statsborgere deltok.
Blant norskfødte med to innvandrerforeldre stemte 36 prosent, mens 25 prosent av utenlandske statsborgere stemte.
Vanskelig å nå
Valgdirektoratet har ansvaret for den praktiske gjennomføringen av valg i Norge, og for å formidle informasjon til velgerne.
– Enkelte velgergrupper har lavere valgdeltakelse, deriblant unge velgere og velgere med innvandrerbakgrunn, skriver Kjetil Johansen, kommunikasjonsrådgiver i Valgdirektoratet, i en e-post til KOM24.
Gjennom en tilskuddsordning hyrer de inn ekstern hjelp, blant annet til å nå disse gruppene. Når det gjelder innvandrere, er kampanjen «Sahals valg» et eksempel.
Målet var å få opp valgdeltakelsen blant unge flerkulturelle nordmenn før fjorårets valg, og kampanjen var det Egmont People som sto for.
– Gjennom tilskuddsordningen får Valgdirektoratet hjelp til å nå ut til velgergrupper vi som direktorat sliter med å nå på egen hånd. For å sikre at midlene går til relevante prosjekter foretar vi en grundig gjennomgang av søknadene som kommer inn. Tilskuddsmottakerne må også levere rapport og regnskap i etterkant av valget for å vise til hva de har oppnådd, skriver Johansen.
Millionbeløp
En annen kampanje med støtte fra Valgdirektoratet i 2023 var «Vikaren», utviklet i samarbeid med Snakk Kommunikasjon. Den skulle øke valgdeltakelsen blant unge velgere.
Av de i alderen 18 til 19 år stemte 55,6 prosent i 2023, som var en nedgang på 2,7 prosent fra 2019. For de mellom 20 og 24 år var tallet på 45,5 prosent, som er 1,5 prosent mindre enn ved forrige lokalvalg.
Til tross for disse tallene skriver Johansen at de er sikre på at tiltakene fungerer.
– Vi er godt fornøyd med det tilskuddsmottakerne leverer. Selv om vi ikke har konkrete målinger for hver enkelt tilskuddsmottaker er vi sikre på at tiltakene både gir velgergruppene økt kunnskap om valget, men også bidrar til at flere benytter seg av stemmeretten sin.
Han opplyser at det totalt var satt av rett i underkant av 5,7 millioner kroner til denne typen tiltak før valget i 2023. Denne summen ble fordelt på 15 mottakere, og det kom i alt 64 søknader. Det ble søkt om tilskudd for omtrent 22,5 millioner kroner totalt.
– I hvor stor grad hvert enkelt tiltak har bidratt til økt valgdeltakelse eller gitt økt kunnskap om valg, er vanskelig å måle nøyaktig. Det er mange ulike faktorer som spiller inn på valgdeltakelsen. I tillegg til tilskuddsordningen, er Valgdirektoratets egne informasjonstiltak viktige, og ikke minst vil de politiske partiene spille en viktig rolle for å engasjere velgere, skriver Johansen.
Planer for 2025
Før stortingsvalget- og sametingsvalget neste år vil direktoratet fortsette å dele ut midler til det de kaller informasjonstiltak.
Her er det satt av 6,1 millioner kroner. Fristen for å søke midler gikk ut 15. november, og hvem som mottar vil bli offentliggjort i januar eller februar 2025.
På spørsmål om hva de eventuelt vil gjøre annerledes denne gangen, svarer Johansen følgende:
– Valgdirektoratet forvalter tilskuddsordningen på vegne av Kommunal- og distriktsdepartementet. Tilskuddsordningen er regulert i forskrift om tilskudd til informasjonstiltak ved valg. Her legges føringene for hvem som kan søke midler, og hva det kan søkes om midler til.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
