Har forsket: Mener Oslo kommunes korona-kommunikasjon spilte på frykt
Mener frykt, fellesskap og autoritet var virkemidlene Oslo kommune brukte og mener de var for lite demokratifremmende.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Kommunikasjonen er veldig ensidig, de kommer med ordrer og befalinger. Dialogen er ikke åpen og man legger ikke opp til spørsmål eller kritikk. Første gang man blir presentert for disse kravene er på pressekonferanser. Dette skiller seg mye fra den kommunikasjonen myndighetene gjør med oss i andre politiske spørsmål.
Det sier Anna Dåsnes til KOM24.
Skrekkeksempler
Hun har nylig levert sin masteroppgave i nordisk der hun har gjort en kritisk, retorisk analyse av koronakommunikasjonen til myndighetene i Oslo.
Der argumenterer hun for at myndighetene i Oslo går i retning av å kreve lydighet, heller enn tillit, fra befolkningen.
Dåsnes mener at kommunikasjonen fra myndighetene bar dessuten preg av ensidige befalinger og mener at myndighetene i Oslo gikk i retning av å legge opp til at borgerne skulle være autoritetstro, heller enn kritiske og spørrende.
Hun sier at det er tre hovedtrekk kommunen brukte i sin kommunikasjon. Det er frykt, fellesskap og autoritet.
– Dette med å etablere kriseforståelse var sentralt i kommunikasjonen til myndighetene. De kom med skrekkeksempler fra utlandet, brukte ord som dramatisk og satte opp fremtidsscenarioer om hva som kunne skje med borgernes liv og helse, at man kunne bli syke og dø. Men og scenario der myndighetene måtte sette inn tiltak og nærmest truet om ikke borgerne fulgte tiltakene, for å legitimere etterlevelse av tiltakene, sier hun.
Lett å identifisere seg med
Dåsnes sier at det og er interessant at dette med fellesskapet var synlig i kommunikasjonen fra kommunen og peker på begrep som «Gjør det for Oslo», at de brukte Oslofolk, Osloborgere og lignende begreper ganske mye i kommunikasjonen.
– Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) anerkjente deres følelser og det var lett å identifisere seg med byrådslederen, sier hun.
Hun mener og kommunikasjonen var autoritativ og at den hadde en klar maktrelasjon når den kom fra myndighetene.
– Kommunikasjonen var veldig ensidig. De kom med ordrer og befalinger. Dialogen var ikke åpen og la ikke opp til spørsmål eller kritikk, mener hun.
Hun mener det er en del problematiske sider ved at man ble presentert for veldig inngripende regler nesten fra det minuttet de gjaldt.
– Men hadde ikke myndighetene behov for å kommunisere raskt og effektivt i en pandemi?
– Jo, absolutt. Her er det kanskje et dilemma for myndighetene, sier hun og peker på at på den ene siden var det en uforutsigbar situasjon som endret seg fort.
Problematisk
Samtidig mener hun pandemien i Norge varte veldig lenge og peker på at den sosiale nedstengingen i Oslo varte i over et halvt år.
– At man ikke kunne stoppe opp underveis og tenkte at er dette riktig og forholdsmessig synes jeg er problematisk, sier hun.
Dåsnes sier hun mener kommunikasjonen ikke var særlig demokratifremmende og mener at man burde lagt opp til en større offentlig debatt om tiltakene.
– Hva mener du er konsekvensen av dette?
– At man ikke fikk en offentlig opplyst debatt om ekstremt inngripende tiltak. I den demokratimodellen man har i Norge er det en opplyst debatt som gjør at man treffer de beste tiltakene, mener hun.
Kommunikasjonssjef i Oslo kommune, Hanne Gjørtz, skriver i en e-post til KOM24 at hun langt på vei er enig med mye av det Dåsnes sier.
– Drevet fram av media
– I starten av pandemien visste vi lite om hvor farlig korona var. Både innbyggerne våre og vi kjente på en reell redsel for selv å bli syke eller at våre nærmeste skulle bli alvorlig syke. Det var helt avgjørende å få rask oppslutning om tiltakene. Jeg mener også at mediene i stor grad drev en slik holdning fram, ved at byrådet stadig ble konfrontert dersom de ikke fulgte alle helsefaglige råd de fikk fullt ut, skriver hun i en e-post.
Gjørtz skriver at mot slutten av pandemien visste man mer om hvor farlig sykdommen var, og da begynte også Oslo kommune å snakke mer om å åpne opp og tåle smitte enn å ha inngripende restriksjoner, og gjennom hele pandemien var både nasjonale myndigheter og Oslo kommune åpne om at det var mye man ikke visste, skriver hun.
– Det var rom for kritikk
– Det var en krevende krise å stå i, og vi fikk stadig tilbakemeldinger om at vi måtte være tydelig for at folk skulle forstå at dette var alvorlig. Det mener jeg var viktig.
Men Gjørtz er ikke enig med Dåsnes i at det ikke var rom for spørsmål eller kritikk.
– Selvsagt var det det. Vi hadde diskusjoner i forkant av at beslutninger ble tatt både med administrasjonen og i byrådet og med etater. Og vi satte av mye tid til å svare ut spørsmål og kritikk fra mediene både generelt og på pressekonferansene etter talene. Det ble også svart mye i sosiale medier.
