Unik forskning fra Helsedirektoratet viser effekten av markedsføring i sosiale medier
Testet effekten av målrettet markedsføring mot 234 000 utenlandske nordmenn.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Det vi først og fremst er fornøyd med er at det gir oss en dokumentasjon på at det vi viser har en effekt der ute.
Det sier Live Bøe Johannessen, seniorrådgiver og kampanjeansvarlig i Helsedirektoratet, til KOM24.
Under koronapandemien gjennomførte de en unik undersøkelse for å dokumentere at koronakommunikasjon på sosiale medier har en effekt.'
Lagde kjempeenkel kampanje
Våren 2021 var en periode med ganske lave smittetall på det tidspunktet og helsemyndighetene trengte ikke å ha tung markedsføring og sykehusinnleggelsene var ikke veldig dramatiske i mai 2021.
Samtidig hadde det gjennom pandemien vært veldig høye smittetall og innleggelsestall og som følge av det dødstall på grunn av covid i noen innvandrergrupper. Samtidig så de også at testraten var lavere i en del av disse miljøene.
– Så da vi kom på vårparten tenkte vi at vi kunne lage en studie for å måle effekten av sosiale medier-kommunikasjon, forteller Johannessen.
Hun sier at de hadde hatt enorme mengder av SoMe-kommunikasjon gjennom pandemien, men selv om antall eksponeringer har vært skyhøyt, hadde de ikke kunnet dokumentere effekten på atferd.
– Så satte vi oss ned med mediebyrået vårt og Folkehelseinstituttet som satt på teststasjonene og så lagde vi en kampanje som var kjempeenkel; Test deg det er gratus, trygt og enkelt. Det var budskapet, forteller hun.
Målgruppen var individ fødd i Syria, Pakistan, Eritrea, Tyrkia, Russland og Irak, da det var lav testaktivitet i de gruppene.
Deretter delte de hver kommunene i to.
Totalt var det 234 000 individ i målgruppen der halvparten av disse fikk målrettet informasjon på sitt språk med den enkle meldingen: «Test deg. Det er gratis, trygt og enkelt».
Tydelig konklusjon
Samtidig ble all annen betalt kommunikasjon i sosiale medier slått av, så det ikke var noe støy der ute.
Og konklusjonen var tydelig.
– Studien demonstrerte at målrettete sosiale mediene-ads som er betalt av helseautoritetene faktisk kan påvirke individuell atferd i smittevennlig retning, sier hun.
Tallene viste at sannsynligheten for å ville ta en kovidtest var på 4,82 prosent i ene gruppen mens det var 5,58 prosent i andre gruppen.
– Det er en signifikant forskjell og er en relativ økning på 16 prosent, sier hun.
Johannessen sier de er svært fornøyde.
– Det betyr at noe sånt som dette, som er relativt enkelt og svært rimelig, er med og bidrar. Vi er svært glad i å vite at det vi driver med har noen verdi, sier hun.
Tar med seg erfaringen
Men hun advarer mot å tro at markedsføring i sosiale medier er svaret på alt.
– Samarbeidet vi har med interesseorganisasjoner, kommuner og myndigheter er forferdelig viktig, for de og bidrar til å spre det vi og sprer. Men det er et bein å stå på, sier hun.
Erfaringene de har hatt med sosiale medier og markedsføring under pandemien har de nå tatt med seg både til Apekopper og flyktninger som har kommet til Norge fra Ukraina.
– I stedet for å vise til et PDF-dokument som ligger på vår nettside fikk vi kontakt med en ukrainsk lege som lagde små snutter som viste hvordan det norske helsevesenet fungerer, hvilke rettigheter du har og hva du kan forvente og fikk målrettet det i sosiale medier. Hadde vi ikke hatt den pandemierfaringen bak oss, hadde det tatt lengre tid, tror hun.
