Politisk sjarm i sosiale medier
– Det er helt avgjørende for politisk suksess at sosiale medier brukes riktig.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Det sier Kjell Terje Ringdal. Han er førstelektor i retorikk ved Høyskolen i Kristiania. Han vil ikke gå så langt som å si at man kan tape valget, men påpeker hvor uhyre viktig riktig bruk og forståelse av SoMe-kanaler for dagens politikere.
– De tradisjonelle mediene er mindre viktige for ungdom, og Facebook er snart like gammeldags som Aftenposten. Skal man nå frem til ungdommen, er man nødt til å forstå makten i sosiale medier, sier Ringdal.
Han påpeker viktigheten av å forstå forskjellene mellom de ulike sosiale kanalene, og at rene politiske budskap betyr mindre, nettopp for den yngste målgruppen.
– Tunge politiske budskap biter ikke på, slik det kanskje gjorde før. Vi ser en utvikling der det å fremvise autensitet, og det «ekte» menneske har mye mer effekt på dem, forklarer han.
Ringdal vektlegger kvaliteten «ekthet», sjarm og medfølelse som de viktigste virkemidlene for å kommunisere med unge velgere, og understreker at personlige erfaringer, alltid vil være det mest effektive.
Treffer på sjarm og autensitet
– Skal man klare å rekruttere innen politikk må man forstå kanalenes begrensninger og styrker. Henvender man seg til voksne, bruker man gjerne de tradisjonelle mediene, mens de unge krever en langt større miks. Det er viktig å spille på kanalenes premisser, og tilpasse innlegget til kanalen. Du kan ikke poste det samme på Instagram, som du poster på Snapchat, eller i et leserinnlegg i Aftenposten, forklarer Ringdal.
Lektoren utpeker Høyre og Arbeiderpartiets kommunikasjonsstrategi som stødig, og hyller Olaug Bollestads Instagram-konto, fordi den er ekte og byr på seg selv med mye sjarm.
– Hun presenterer seg selv på en god måte. Hun viser sjarm og en usminket versjon av et ekte menneske og en politiker. Hennes personlige bilder og oppdateringer gir et uhøytidelig og personlig uttrykk, jeg tror hun vinner mye på. Det er fantastisk det hun har fått til, fra et marginalt og lite ungdommelig parti. Hun er et godt eksempel hvordan man kan sjarmere sine omgivelser og nå frem på sosiale medier.
KOM24 har tidligere skrevet om den nye valgsiden til Analyse & Tall, som måler hvor mye engasjement de ulike partiene og partilederne skaper, fra uke til uke. Ringdal påpeker at et stort engasjement ikke nødvendigvis er bra.
– Mye oppmerksomhet betyr ikke nødvendigvis bare positivt for partiet. Ta for eksempel de partilederne det stormer mest rundt. Skulle man gått ut ifra tallene, er Sylvi Listhaug og Lan Marie Berg to av de mest omtalte lederne, og dette viser at ikke all oppmerksomhet er god oppmerksomhet.
En kamp med mange midler
Professor i retorikk ved universitetet i Bergen Jens Elmelund Kjeldsen, mener tiltroen til sosiale medier er overdreven.
– Veldig ofte omtaler redaksjonelle medier en ting som avgjørende, som for eksempel betydningen av sosiale medier. Men i en valgkamp – som er en retorisk kamp med mange mulige midler å ta i bruk, er det ikke en ting eller type medie som er avgjørende. Sosiale medier har stor betydning, men det henger sammen med mye annet, og kan ikke alene avgjøre en valgkamp.
Eksponering kan ifølge Kjeldsen enkelt måles i sosiale medier, men engasjementet det skaper er ikke ensbetydende med suksess.
– Eksponering er ikke det samme som argumentasjon. Korte utsagn eller enkel visuelle innslag på sosiale medier kan være gode til å samle de allerede overbeviste, men fungerer dårlig som argumentasjon til å overbevise de kritiske, sier Kjeldsen.
