Bransjen sliter. Dette sier studentene om jobbmulighetene
Det er tøffe tider for kommunikasjonsbransjen. Studentene har ulike forhåpninger for tiden som kommer etter bachelorgraden.
Publisert
Like etter klokken 12 er studentene på medier og kommunikasjon ved OsloMet akkurat ferdig i forelesning.
Det er et populært studium, som fikk totalt 1.240 søkere i 2023. Men det er kun 50 plasser på utdanningen.
Alva Brustad Midttun, Eric Kleppe og Randi Marie Glomsrud er alle på det andre året av en treårig bachelorgrad. Men de har ulike planer for årene som kommer.
– Er dere bekymret for jobbmulighetene etter disse tre årene?
– Jeg har lyst til å ta videreutdanning etter bacheloren, så jeg utsetter på en måte problemet. Det er et fint studie, der du lærer mye forskjellig. Jeg tror det er smart å finne noe litt mer spesifikt, og bli ekspert på ett område. Da stiller du sterkere, hvis du kan si at «jeg er veldig god på dette, men jeg kan litt av alt», sier Midttun.
– Jeg tenker litt motsatt. Jeg har lyst til å bare kaste meg ut i ett eller annet når jeg er ferdig her. Hvis jeg får gjøre noe som er relevant for studiet, er det litt samme hva det er. Jeg vil bare komme meg ut i jobb, men akkurat nå er jeg ikke særlig bekymret, sier Kleppe.
– Jeg er enig med Alva. Bransjen vi skal ut i har jo så mange forskjellige muligheter, og derfor er det vanskelig å si akkurat hva jeg vil jobbe med, legger Glomsrud til.
Mange valg
Men selv om utdanningen ikke fører dem inn i et bestemt yrke, har alle tre noen tanker om hva de ønsker å jobbe med.
– Vi hadde litt grafisk design i fjor, og det synes jeg er veldig gøy. Så blir jeg litt bekymra når jeg ser utviklingen med kunstig intelligens. Plutselig, om ett eller to år, kan du bare skrive hva du vil ha, også får du et produkt som er like bra som det du får til selv, sier Kleppe.
Midttun og Glomsrud er enig. Samtidig er alle innstilt på at kunnskapen om kunstig intelligens kan brukes som en fordel når de skal ut på jobbmarkedet.
– Jeg synes også at grafisk design og visuell kommunikasjon er gøy. Og nå ser flere og flere firmaer for eksempel nytten av å være til stede i sosiale medier. Det er absolutt kamp om de jobbene, men jeg tror det kan være en mulig vei inn for sånne som oss, sier Midttun.
– Jeg har litt erfaring fra innholdsproduksjon, men jeg er også åpen for å jobbe med grafisk design. Men det er jo også positivt med denne bransjen, man trenger ikke å jobbe med én ting hele karrieren, legger Glomsrud til.
Ulike roller
Jørgen Alnæs er førsteamanuensis ved OsloMet og faglig leder for bachelorstudiet.
Han sier at de ikke har veldig gode svar på hvor folk ender opp etter endt studie, men at de hører flere lignende historier.
– Folk får jobb veldig mange forskjellige steder. Men det som skiller oss fra andre utdanninger her på OsloMet, er at mange havner i privat næringsliv, sier Alnæs.
Den første jobben etter studiet innebærer for mange arbeid med sosiale medier, legger han til.
– Mitt inntrykk er at de aller fleste havner raskt i jobber som er relevante for utdanningen, selv om det kanskje ikke er en jobb de hadde sett for seg før de startet. Det er en historie jeg ofte hører.
Flere på jobbjakt
OsloMets egne tall viser at 41 prosent er i fast stilling ett til tre år etter endt bachelorgrad. 24 prosent er i midlertidig stilling, og syv prosent er selvstendig næringsdrivende.
Elleve prosent er fremdeles arbeidssøkende, mens de siste 17 prosent fortsetter å være studenter. 72 prosent av studentene fra medier og kommunikasjon jobber med noe som er relatert til utdanningen.
– Alt i alt tenker jeg at dette kunne vært bedre, men at det heller ikke er så forferdelig galt, sier Alnæs. At elleve prosent fortsatt søker jobb, er ikke slik det burde vært. Så der er vi ikke fornøyd.
Nå har de begynt med en omorganisering av praksisperioden, blant annet fordi de ønsker tettere oppfølging og tilbakemelding fra ulike arbeidssteder.
– Vi ønsker å følge studentene tettere når de er i praksis. De aller fleste er fornøyde, men noen synes at de ikke får relevante nok arbeidsoppgaver i praksisperioden. Det kan også bli en god ressurs for oss for å vite mer om hva de ulike stedene forventer. Vi kan få tilbakemeldinger på hva studentene er gode på, og hvor det skorter.
