Slik jobber de for maks effekt fra kom-arbeidet
Kenneth Vikse er opptatt av å tilpasse NMBUs kommunikasjon for å nå ut til flere.
Publisert
Sist oppdatert
(Ås): Kenneth Vikse var siste taler på Ås under årets utgave av Forskningskommunikasjonsdagene.
Han er kommuniksjonsdirektør ved NMBU, og snakket om hvordan universitetet jobber med kommunikasjon.
– Godt kommunikasjonsarbeid kan styrke skaperkraften ved NMBU, men det er noen utfordringer for å få det til, sa Vikse.
Maks effekt
Flere spennende forskningsprosjekter og ansatte gjør det å jobbe med kommunikasjon på universitetet givende, fortalte Vikse.
– Det er et stort potensial her til å drive med god og viktig kommunikasjon, som finnes i den forskningen som pågår daglig. Det er en enorm skaperkraft her, og det gir et godt utgangspunkt for jobben jeg skal gjøre.
Han trakk fram to områder som de jobber spesielt mye med. Det ene handler om å få mest mulig ut av kommunikasjonen.
– Det handler om å oppnå maks effekt av kommunikasjonen og bredden i det vi forsøker å formidle. Men det krever målrettet arbeid. Det vi når fram med, skal hjelpe mottakerne til å kanskje løse et problem.
De har løpende dialog med myndigheter og næringslivet, og jobber på tvers av flere kanaler på nett og i sosiale medier.
– Mange målgrupper
Som universitet har de mange ulike målgrupper. Studentene involveres også i kommunikasjonsarbeidet.
– Forsknignen vår skjer sammen med studentene. Og vi vil nå ut til alle samfunnsengasjerte borgere, og de som kanskje skal studere her i framtiden.
Det andre hovedområdet de jobber med, handler om å styrke forskernes kompetanse på formidling.
– Det er helt avgjørende. Fundamentet i kommunikasjonen vår handler om det skrevne ord, og historiefortelling. Det utgjør selve grunnlaget for god kommunikasjon.
– Det ligger et stort potensial der hvis vi klarer å gjøre forskerne gode på kommunikasjon, sa Vikse.
Han trakk fra biologiprofessor Anne Sverdrup-Thygeson som et eksempel på en forsker ved NMBU som mestrer dette særlig godt. Hennes beskrivelse av et insekt lyder som følger:
«Insekter bærer skjelettet utenpå kroppen som en rustning og kan ha ører på knærne, øyne på penis og tunga under beina. Selv med en hjerne på størrelse med et sesamfrø kan de gjenkjenne ansikter.»
– Anne påstår at et skrivekurs som vi regisserte for henne er grunnen til at hun er blitt en god formidler. Vi tror imidlertid at hun er ganske talentfull fra før, noe dette sitatet viser, avsluttet Vikse.
