Slik kom Macks ølbryggeri seg inn på det australske markedet – helt uten markedsføring
Etterspurt og eksotisk Down Under.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
For Macks ølbryggeri og mineralvannfabrikk skal eksport bli en større del av hverdagen. Men prosessen hastes ikke på Nord-Norges største ølbryggeri i Nordkjosbotn.
– Vi skal gradvis øke, det er målet. Gradvis er nok stikkordet hvis dette skal bli en suksess og vi skal lykkes med eksport, bekrefter administrerende direktør Roger Karlsen til KOM24.
I dag ligger eksportandelen på rundt fem prosent.
– Den sikreste veksten har vi nasjonalt, slik at eksporten må passe inn i det mer langsiktige bildet. Men jeg tror vi har gode muligheter for å lykkes.
Populær isbjørn
Macks produkter har vært solgt om bord på Hurtigruten helt siden 1900-tallet, og i våres ble det klart at det relativt nye flyselskapet Flyr, vil selge og servere Mack-øl til sine passasjerer.
– Begge er spennende prosjekter og har stor rekkevidde, både nasjonalt og globalt. Dette er gode og effektive aktører for oss, i og med at vi aldri kan markedsføre alkoholholdige drikker.
I fjor kom det plutselig en forespørsel fra Australia. Woolworths, den største dagligvarekjeden i Australia, og den andre største på New Zealand, la inn en bestilling på en halv million Isbjørn-øl.
– De hadde gjennomført en kundeundersøkelse blant deres kunder, som etterlyste nordiske varer. Deretter tok de kontakt med oss.
En halv million isbjørner ble sendt down under i løpet av kort tid. Helt uten markedsaktiviteter rettet mot denne verdensdelen.
– Det er gøy at de landet på oss. Jeg tror det kommer av bryggeriets geografiske plassering, samt det at Norge og nordiske varer er spennende og eksotisk. Jo lenger unna Norge man kommer, jo mer eksotisk er nordlys, det kalde klimaet, rent vann, verdenskjent natur og det arktiske konseptet. Vi har et enkelt produkt å selge inn – men denne avtalen ble servert på sølvfat.
Bruker mye av budsjettet på design
Karlsen kan fortelle at det har gått ned mye tid, ressurser og tanke til designet på boksene.
– Største delen av markedsbudsjettet svis av på designutvikling – både innen energidrikke, mineralvann og øl. For ølet vårt er designet vår eneste måte å kommunisere med forbrukerne. Resten går med til bruk i sosiale medier og noen festivaler vi arrangerer årlig.
Når det gjelder verden for øvrig er det andre regler for reklame av alkoholholdig drikke, og dette endrer seg fra marked til marked.
– I de fleste andre land enn Norge har vi flere tøyler når det gjelder kommunikasjon og markedsføring. Foreløpig har vi ikke noe byrå som hjelper oss med tanke på det utenlandske markedet, men vi får se med årene hvor stor eksportandel vi lander på, og om det blir nødvendig. Det viktigste nå er at vi ikke skyter med hagle, men konsentrere oss om ett og ett marked av gangen.
Komplisert med eksport
For det er ikke bare å sende av gårde millioner med ølbokser.
– Eksport er ganske komplisert fordi det er en hel verdikjede å ta hensyn til. I tillegg må vi ha en ny design for emballasjen til alle land varer skal eksporteres til.
Det innebærer en god del markedsspesifikke tegn på hver boks, ulike panteordninger som må tas hensyn til, symboler og mange land krever også at importøren opplyses på boksen.
Men de strengeste reglene med hensyn til kommunikasjon finner vi her hjemme.
– Vi har jobbet mye med å optimalisere designet vårt, slik at boksene alene står ut i en norsk øl-hylle. Ettersom vi ikke kan si noe, er det naturlig at det er her vi legger inn støtet. Vi har fokusert på å skape en merkevare som fanger blikket til forbrukerne, over de andre konkurrentene. Og i utlandet selger vi selve opplevelsen av nordisk mystikk med nordlys, og det at vi er verdens nordligste bryggeri.
Også Asia har vist interesse for produktene, og Karlsen omtaler USA som svært interessant.
– Med tiden, men ikke nå. Vi beveger oss sakte fordi vi ønsker å gjøre det ordentlig.
