– Arbeidsgivere må ta et alvorlig dypdykk i seg selv

Fredag 22. april uttalte Trine Kolbjørnsen i Markedssjefene til KOM24 at hun mener «reklameirritasjon» kan oversettes til «slett arbeid gjort av markedsførere», og at det er på tide at markedsførere «skjerper seg».

I denne artikkelen tar Kolbjørnsen opp viktige temaer og problematikk som mange markedsførere og kommunikatører lett kan kjenne seg igjen i. Samtidig er det høyst aktuelt og på tide å rette de virkelig kritiske øynene mot arbeidsgiverne. De som ofte tar viktige beslutninger og avgjørelser om faget, uten å forstå verken innhold, mål eller perspektiv.

Gedigent rødt flagg

Hva er egentlig intensjonen? Jeg er ofte kritisk til arbeidsgivere der ute, og blir noen ganger ganske oppgitt over å lese langdryge og triste annonser og utlysninger. Det søkes etter roller som oftest er basert på synsing, gamle stillingsmaler og smålige antakelser – uten noen form for jobbanalyse bak rollen som trengs i organisasjonen. Ofte fremstår det som et slags klipp og lim-samarbeid mellom HR og IT, der rollen fremstår som en sveitsisk lommekniv. Du skal løse en endeløs liste med oppgaver, gjerne på sparket, uten egentlig å ha tid eller forutsetninger.

Trine i Markedssjefene mener markedsførere bør skjerpe seg

For snart et tiår siden ble jeg selv ansatt i et av Norges største oljeserviceselskaper. I naiv tro på at dette skulle jeg klare med glans. Med 2400 ansatte i Skandinavia og én person (meg selv) på kommunikasjon, så burde det alene vært et gedigent rødt flagg. Bare i HR var de over 30 den gangen. Troen på fagfeltet var helt fraværende fra første dag – jeg var kun en brikke i et organisasjonskart. Det fikk jeg også beskjed om. Da sier det seg selv at det blir vanskelig å skape noe som gir verdi for omverden.

Er det egentlig slett arbeid, som Kolbjørnsen sier, når arbeidsgivere gir marked- og kommunikasjonsansatte så dårlige vilkår for å kunne lykkes? Svært mange havner i et endeløst hamsterhjul som fylles av folks forventninger og ønsker. Samtidig ses man gjerne på som en utgiftspost, fordi å jobbe med kreative prosesser ofte oppfattes som noe «alle» kan klare. Man skal egentlig jobbe med kommunikasjon og merkevarebygging eksternt, men må gjerne bruke vel så mye tid på å skape forståelse for faget internt.

Livets store overraskelse

Når jeg i midten av 2020 gikk fra et kulturliv i knestående til start-upen Easee, fikk jeg en av livets store overraskelser på hva marked og kommunikasjon kan være. Et utradisjonelt selskap innen grønn energiforvaltning i starten av noe stort, midt i oljehovedstaden. Med utvikling, design og produksjon i Norge var det en no-brainer å bli en del av dette. I min prosess ble faktisk én stilling om til tre ansatte, noe jeg aldri hadde opplevd eller hørt om tidligere. Hvordan kunne dette ha seg? Plutselig var vi tre mennesker som skulle fylle rollene, og var en avdeling fra første dag i et selskap som satset. Ikke bare ble det satset på folkene rundt, men også kulturen, verdiene – og budsjettene. I et år der det ble omsatt for ca. 93 millioner, ble det tatt 12 prosent av disse og investert direkte i markedsføring. (I de fleste selskaper heter det budsjett, men vi kaller det investering).

I dag er vi nærmere 30 ansatte innen kommunikasjon – unikt i både Norges- og verdenssammenheng. Et satsingsområde og en katalysator for skapelse; merkevarebygging og bærekraft. Noe som har resultert i at vi blant annet ble Årets Markedsfører i Rogaland i 2022.

Ta faget på alvor!

Jeg vil oppfordre alle som skal ansette marked- og kommunikasjonsfolk til å se mennesket bak rollebeskrivelsen. Ta faget på alvor. En må åpne øynene for synergiene som skapes av god kommunikasjon. For det er ikke infoskjermer på veggen, en brosjyre til eventet på NTNU, eller noen løse oppdateringer i sosiale medier. Når det funker kan god kommunikasjon skape menneskelig magi. Og det ser du garantert igjen på bunnlinjen.

Vi kan ikke forvente at alle skal ha store avdelinger og flust med midler, men vi kan forvente at faget tas på alvor og at menneskene i disse rollene får ansvar, frihet og tillit nok til å utnytte potensialet som ligger der. Først da er det realistisk å snakke om å redusere graden av «slett arbeid». Det er ikke rart at folk lar seg irritere av reklame, dersom de som lager den ikke har forutsetninger for å gjøre det skikkelig.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Easee har valgt – gir bort pengepremien til Kakadu