Hadde 100 mill. i markedsføringsbudsjett – Vi var som fritt vilt
Da Mads Liabø jobbet i mobilbransjen, forvaltet han et markedsføringsbudsjett på 100 milloner kroner. – De visste vi hadde penger.
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Det jeg føler er at Chess-greien, det var utdanningen min. Utviklingen gikk så fort på den tiden at du lærte mer på tre måneder enn tre år på skole. Og når du har 100 millioner kroner å bruke og kan teste alt som kommer hele tiden, da lærer du ekstremt mye.
Det sier Mads Liabø, kommunikasjonsrådgiver i det bergenske byrået AG&.
Han ramlet tilfeldigvis inn i bransjen, og har siden fått seg en imponerende karriere innenfor kommunikasjon og strategi.
KOM24 har møtt Liabø for å høre om hvordan det var å forvalte 100 millioner kroner i markedsføringsbudsjett når han var fersk i bransjen, hvordan det var å kjempe mot giganter som Telenor og Tine og ikke minst hvordan er det å jobbe i denne bransjen når koronaen herjer landet.
– Ekstremt heldig
Men først la oss gå noen år tilbake i tid. Det er 2008 og Liabø har levert masteren sin i historie om finansieringen av norske sykehus og drømmen var å bli lærer eller journalist. Men slik gikk det ikke.
– Jeg ramlet inn fra Danmarksplass til kunderservicen til Chess, sier han og humrer.
For de som ikke husker det var Chess den lille, store utfordreren på det norske mobilmarkedet. Det var det selskapet som i sin tid gjorde Idar Vollvik til et navn i Norge og etterhvert milliardær. Selskapet gikk som det suste og det var en ung gruppe mennesker som jobbet der.
Unge Liabø jobbet på kundeservice, men tilfeldighetene skulle ha det til at en som jobbet som informasjonsansvarlig internt skulle ut i permisjon og da åpnet det seg en sjanse for Liabø. Han fikk stillingen og karrieren var i full gang oppover.
Han kaller seg selv ekstremt heldig.
– Jeg kunne skrive og hadde jobbet for studentradioen, i tillegg jobbet min far i IBM i mange år, så vi fikk tidlig internett hjemme. Så da jeg spilte i band og jobbet i studentradioen, har jeg alltid laget nettsider. Jeg likte html-koding, det å lage nettsider, grafikk og ting som snurret på siden, forteller han.
Han hadde ikke noen utdannelse innen dette, men likte å prøve ut ting så etterhvert som de ble lansert, som annonsering på nett.
– Når jeg var i Chess og jobbet med dette skjønte jeg fort at dette kunne jeg like godt som de som jobbet der fra før, forteller han.
Han fikk etterhvert god kontakt med han som var salgs og markedsdirektør i selskapet, Tibor Mæhlum og de begynte å prøve ut en rekke ting på nettet. Noe var kjempebom og andre ting var en dundrende suksess.
– Du fikk jo lov til å prøve og feile, feile, feile og feile og så fikk du gode resultater til slutt, sier han.
Det førte med seg at byråer som var ute etter oppdrag fikk øynene opp for hva som skjedde i Bergen.
Fritt vilt
– Jeg var da fritt vilt for reklamebyråer, for de visste vi hadde penger, sier han.
For to år etter han fikk vikariatet for internkommunikasjon satt han med ansvaret for alt onlinesalget til Chess.
Liabø forteller en historie fra et bransjearrangement i Oslo spektrum der en fremmed mann kom bort til han og snakket med Liabø som om de var gamle kjente. Liabø kjente ikke igjen mannen, men de pratet og han ble invitert med på middag den kvelden.
Det viser seg etterhvert at de ikke kjente hverandre, men han hadde funnet navnet til Liabø hos Chess. Han hadde rett og slett funnet selskaper han hadde lyst å gå etter og så hadde han silt Liabø ut i mengden.
– All ære til han, jeg hadde aldri gjort det, hadde ikke turt, sier Liabø selv.
Det endte med at Liabø ble med på middag og de inngikk et kortvarig samarbeid.
Etter noen år i Chess begynte ting å bli kjedelig. TeliaSonera som nå eide selskapet begynte å kjøpe opp de norske konkurrentene deres.
– Noen av våre argeste konkurrenter ble jo plutselig kollegaene mine. Da begynte ting å gå så treigt. Når du kom hjem fra jobb og så nyhetene så visste du hva som hadde skjedd, for du hadde sittet på vg.no hele dagen, sier han.
En dag fikk han en telefon fra en han kjente i Q-Meieriene som lurte på om Liabø ville komme oppom på en kopp kaffi. Det hele viste seg å være et jobbintervju.
Liabø sier han likte selskapets planer for framtiden både med tanke på strategi og kommunikasjon.
– Jeg tenkte at dette er jo akkurat som å jobbe i Chess for fem år siden, bare at det er Tine i stedet for Telenor som er konkurrenten. Så det er jo den samme jobben, bare enda mer komplisert, for det er så mye varelinjer, yoghurter og melk, forteller han.
Det endte med at Liabø takket ja til jobbtilbudet.
Rett inn på omdømmetoppen
Et av målene deres var at i løpet av fire-fem år skulle de inn på omdømmetoppen. Etter et år hadde de klart oppgaven. Det er det Liabø er mest stolt over i den jobben.
Men hvordan klarte de det?
– Det var ved å ikke ha fokus på 100 ting, men å velge tre-fire ting, forteller han.
Et av punktene var fokus på innovasjon, der de blant annet lagde en innovasjonspris som gikk til vanlige folk som kom med ideer. Q-Meieriene skulle gjøre alt de kunne for å bli bærekraftige og de hadde et knallhardt fokus på matsvinn, for å nevne noe.
– De små tingene gjør at en får mye oppmerksomhet rundt om. Plutselig holdt jeg foredrag for 1500 stykker hos Sintef en dag og snakket om kommunikasjonsplanene våre på Mjøskonferansen en annen dag, etter den tidligere Sp-dronningen Anne Enger, og før daværende DNB-sjef Rune Bjerke på scenen, forteller han.
Liabø sier at mye av tingene de kom opp med er sånne ting de store selskapene gjerne ikke gidder å bruke tiden sin på.
– Men jo mer en gjør de tingene der, dess mer forbinder folk deg med de, mener han.
En annen viktig lærdom han har gjort er hvor viktig det er å legge seg flat.
– Det jeg har lært er at om jeg har gjort en tabbe, om du tar skylden offentlig får du så mye goodwill tilbake. Det jeg prøvde mange ganger, når ting var gått feil i produksjonen vår, om en melk smakte dårlig eller det manglet noe i en yoghurt, lagde vi annonser mot det aktuelle området hvor produktet ble solgt, forteller han.
– Q-Meieriene er kanskje det eneste selskapet som har brukt penger på å fortelle at vi gjorde en feil, sier han og legger til at hans tidligere sjef i meieriet Bent Myrdahl villig lærte vekk sin egne måte å tenke strategi på.
Har fått lov til å feile
Å legge seg flat viste seg å være en stor suksess.
– Er det lett å trå feil?
– Ja, det er jo det. Men det har vært lov å feile i de selskapene jeg har jobbet i.
Mads Liabø ser ikke ut som en klassisk reklamemann, men kler seg mer som det mange kan kalle alternativ fotballsupporter, med dyre og diskrete merkeklær, rufsete skjegg og hår. Han er og en aktiv del av et slikt fotballmiljø i Bergen.
Han har en bror som er advokat som har spurt om han ikke bør kle seg skikkelig når han møter kunder for å skape et bra førsteinntrykk, det er ikke Liabø nødvendigvis enig i.
– Du har de som tilsynelatende vet hva de snakker om, de som ikke vet hva de snakker om og så har du de som vet hva de snakker om. Jeg prøver ikke å utgi meg for en som tilsynelatende vet hva jeg snakker om. Om jeg ikke vet hva jeg snakker om så sier jeg at jeg ikke vet hva jeg snakker om. Ganske enkelt. Ærlighet har jeg tatt med meg. Du skal være veldig ærlig med alle, for det biter deg bak om du ikke har vært det.
For han innrømmer at han har prøvd seg på å ikke fortelle hele sannheten, også til media. Det har ikke gått bra.
En gang ringte VG og lurte på noe med merking på produktene og Liabø begynte å legge ut til journalisten om hvorfor Q-Meieriene hadde valgt akkurat den måten å gjøre det på. Han la ut om lovverket og om at de var innenfor. Da han la på skjønte han fort han hadde dummet seg ut og snakket om ting han ikke kunne nok om og at han nok burde ha snakket med en kollega før han la ut om temaet til media.
Så ringer VG journalisten tilbake.
– Hun var heldigvis veldig grei og sa til meg at hun fortsatt ikke skjønte dette og gav meg en ny sjanse til å forklare det på nytt. Så der var jeg ganske heldig.
– Hva tenkte du da hun ringte opp igjen?
– Jeg hadde sjekket opp i reglene i mellomtiden, men må innrømme at jeg ble veldig glad da hun ringte opp igjen.
– Kult å gå rundt i byen og se spor av hva du har gjort
Etter fem-seks år med melk, yoghurt og ost på tube var det på tide med nye utfordringer. Tibor Mæhlum som Liabø jobbet med i Chess ringte og spurte om han ville komme og jobbe i byrå.
– Da tenkte jeg det hadde vært kult å jobbe med flere forskjellige bransjer og lære mer om ting. Jeg kan jo ingenting om havbruk eller hotell. Så da får du enormt mye varierende arbeidsdager. Alt fra å lage nettsider for store internasjonale firma til å hjelpe en start up med å lage kommunikasjonsplan. Det synes jeg var kult, sier han.
Derfor takket han ja til en jobb i Bergens eldste reklamebyrå Alf Gundersen, som i sommer endret navn til AG&. Der jobber han med 15 andre og er en del av ledergruppen.
– Det er ingen tvil om at når du er i et sånt byrå så jobber du med ledelsen i andre bedrifter, så du får være med og prege veldig mange bedrifter. Det er jo de som tar avgjørelsen, men du får være med og rådgi. Og så er det kult å gå rundt i byen å se spor av ting vi har gjort. Du ser logoer, nettsider og andre ting du har vært med på i prosessen, sier han.
Han har tatt stillingstittelen kommunikasjonsrådgiver.
– Da skjønner folk sånn noenlunde hva det er jeg driver med, begrunner han valget med.
Hverdagen i byrået er hektisk. Liabø møter KOM24 rundt lunsjtider en fredag i desember. Han begynte dagen med å ha et møte med en nettbutikk, deretter et kjapt møte med et regnskapsbyrå som skal ha ny profil, på veg ned til Bergen sentrum fra hjemmekontoret snakket han med et firma som han skal ha et mentoroppdrag gjennom Innovasjon Norge og mens intervjuet foregikk fikk han melding fra et selskap som selger utstyr til havbruksnæringen.
Så selv om mange fryktet det verste da koronapandemien stengte ned landet, har det gått bra for mange, også AG&.
LES OGSÅ: Etter én dag har over 100.000 lastet ned den nye smittestopp-appen
Fikk koronaangst
– Vi fikk jo helt angst i begynnelsen. Folk forsvant jo bare og svarte nesten ikke på mail, for de visste jo ikke hva de skulle gjøre, sier han.
Dermed permitterte de de fleste ansatte. Men de ble raskt hentet inn til jobb igjen. 2020 blir et bedre år enn 2019, som til nå har vært et år å huske i den 75 år lange historien til AG&.
– Jeg tror vi er heldige som jobber såpass mye digitalt. I april var det mange som ville friske opp på nett, de ville ha webinar og så ville de markedsføre webinarene. Har du vært tungt inne i eksempelvis reiseliv har du nok mistet mye jobb, men tilfeldigvis har ikke vi hatt noe reiseliv i porteføljen vår, sier han.
Som alle andre har det vært mye hjemmekontor. Det har fungert overraskende bra for noen yrkesgrupper, tror Liabø.
– Noen av kreatørene og designerene elsker det. Når vi skal ha morgenmøter, så dukker ikke den ene opp for de har jobbet hele natten, for da er de mer kreative. Det synst jeg er litt kult, skal du drive med design må du være litt fri. For du kan ikke nødvendigvis designe den nye Uber-logoen mandag mellom 8 og 10, sier han.
– Men vi andre har slitt mer med det. For ting tar lengre tid. Det skaper slitasje for ting tar så mye lengre tid, sier han.
Men på spørsmål om hva fremtiden bringer er han sikker på en ting, han skal ikke flytte til Oslo og bli en del av bransjen der.
– Aldri i livet om jeg kommer til å flytte fra Bergen, sier han med overbevisning.
– Jeg er opptatt av at det skal gå bra her i byen. Men hadde vært kult å hatt kunder fra Oslo og. Men vi går ikke aktivt etter det, vi har det bra der vi er.
Det var Tibor Mæhlum som i sin tid gav Mads Liabø sjansen til å vise seg frem i Chess. Han sier at mye av grunnen til det var måten Liabø stakk seg fram på en positiv måte blant alle de som da jobbet på kundeservice i Chess.
– Han var ikke lik alle andre, han var en mann en lett oppdaget, sier Mæhlum til KOM24.
LES OGSÅ: Slik skal Havforskningen holde sine ansatte våkne på neste Teamsmøte
– Kommer fra en annen verden
Etterhvert overtok Liabø Mæhlums første stilling og fikk salgs og budsjettansvar. Mæhlum kaller tiden der for et eventyr.
– Prøve og feile var vår metodikk og Liabø fikk prøve mye. NetCom hadde og samme metodikk, men de brukte så lang tid på å oppdage at de feilet, sier Mæhlum.
Det var han som var Liabøs referanse da han fikk jobb i Kavli. HR hos Kavli ringte Mæhlum med en lang rekke spørsmål.
– Til slutt så sa jeg; Dere har ikke spurt meg det viktigste spørsmålet. Ville jeg ha ansatt Liabø selv? Svaret er at han hadde vært nummer en eller to som jeg hadde ansatt, sier han.
Og nå har Mæhlum ansatt Liabø igjen i AG&.
– Han har kvaliteter som jeg setter veldig pris på. Han kommer fra en annen verden og har levd et annet liv. Så han utfordrer oss på områder som ikke alle andre klarer, sier Mæhlum, før han fortsetter;
– Mads er utrolig godt likt, og det han ikke kan lærer han seg uansett, slutter han.
LES OGSÅ: Geelmuyden Kiese mistet over 20 millioner i omsetning i 2020P