Oslo-restaurant ignorerer alkoholreklameforbudet
Restauranteieren fortsetter å reklamere for alkohol, noe som får næringsetaten på banen og alkovettorganisasjonen til å reagere.
Publisert
Sist oppdatert
Den kjente Oslo-restauranten Ludo, med langrennslegenden Thomas Alsgaard på eiersiden, fortsetter å promotere priser på alkoholholdige drikker i sitt nyhetsbrev, til tross for at det bryter norsk lov.
Denne gangen skjer det under påskudd av en ny «After Work»-meny, samme uke som restauranten ble tatt for å bryte reklameforbudet.
Restauranteier James Maxwell-Stewart forsvarte handlingene med at han bevisst prøver å utfordre det han mener er et utdatert regelverk, for å provosere fram en debatt.
– I 2024 bør det være mulig å reklamere litt for alkohol, sa han til KOM24.
Straffes med prikk
Ved brudd på alkoholloven tildeles prikker. KOM24 har vist de to nyhetsbrevene fra restauranten med alkoholreklame til næringsetaten.
I en e-post skriver kommunikasjonsrådgiver Siv Loraine Seljevold:
– Ifølge det nasjonale prikktildelingssystemet skal brudd på alkoholreklamereglene gi én prikk. Vi får en del tips om slike brudd, og tar det med i vår målstyring av kontrollvirksomheten.
Seks ganger i året publiserer næringsetaten en oversikt over salgs- og skjenkesteder som har fått prikker. Får et sted tolv prikker i løpet av to år, mister de bevillingen for en uke.
– Knapt noen konsekvenser
Å utvanne loven for at restauranteiere som James Maxwell-Stewart skal tjene mer penger vil være å stille klokken tilbake til tidlig 70-tallet, mener alkovettorganisasjonen Av-og-til.
– Dette føyer seg inn i rekken av aktører som produserer eller selger alkohol som med viten og vilje bryter loven om alkoholreklame for å tjene mer penger. De vet, som alle som jobber med kommunikasjon og reklame, at synlighet og omtale gir mer oppmerksomhet og mer salg, sier Ragnhild Kaski.
Hun er generalsekretær i Av-og-til, og mener det har blitt en trend blant aktører å «utfordre» alkoholloven, noe som gir dem urettferdige fordeler.
– Det gir en fordel å bryte loven, og de får fordelen ved at det blir oppmerksomhet om selve bruddet også, sier Kaski.
En rapport fra Rambøll avslørte at én av to kontrollerte alkoholprodusenter brøt reklameforbudet i sosiale medier.
– Årsaken er at det fungerer. Det har knapt noen konsekvenser å bryte loven, om det i det hele tatt blir oppdaget – samtidig som det gir et konkurransefortrinn, sier Kaski.
– Burde vite bedre
Kaski mener det er lite kunnskap om hvorfor vi har et reklameforbud, og hvordan det fungerer.
– Maxwell-Stewart hevder de «går rundt loven», men det eksisterer ikke. Enten holder du loven, eller så bryter du den. Det gjelder når vi kjører i 50-sonen, når vi skal betale skatt og det gjelder for reklameforbudet, sier Kaski og fortsetter:
Hun påpeker at det kan være et dilemma for Av-og-til å ta til motmæle, da det gir ytterligere publisitet til de som bryter loven.
– I 2024 burde bransjen vite bedre. At året er 2024 er ikke et argument for at vi burde uthule reklameforbudet, heller tvert imot. I dag vet vi langt mer om de skadelige konsekvensene av alkohol enn da forbudet ble innført på 70-tallet, og i dag er det langt flere markedsføringskanaler som ville gjort reklametrykket enormt høyt dersom vi tillater alkoholreklame, avslutter generalsekretæren.
KOM24 har forelagt kritikken for James Maxwell-Stewart, som velger å avstå fra å kommentere. På spørsmål om hvorfor han igjen velger å reklamere for alkohol, viser han til sitt forrige svar.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@kom24.no
