Eksperter tror ikke Amedias omdømme blir ødelagt av hacking-skandalen
Men bare om de ikke har slurvet med datasikkerheten.
Publisert
Sist oppdatert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Forskning viser at folk glemmer ganske fort og jeg tror ikke omdømmet, som er en langsiktig ting, får noen langvarig knekk som følge av en episode som dette.
Det sier instituttleder på institutt for kommunikasjon, avdeling for mediefag på Høgskulen i Volda, Jens Standal Groven, til KOM24.
Han har tidligere forsket på omdømme i andre sammenhenger og sier at forskningen viser at om man driver virksomhet som er sårbar, så viser det seg at det er større toleranse for at ting kan gå galt.
– Og med det fokuset som er på hacking og datasikkerhet, så viser forskning at om det er forregnelig om du kan få problemer på grunn av sårbarhet, er det tilgivelig, sier han.
Det var natt til tirsdag 28. desember ble flere av Amedias sentrale datasystemer ble satt ut av drift. En konsekvens av det var at ingen papiraviser ble publisert fordi systemer for publisering av papiravis, annonser og abonnementshåndtering ikke fungerte som normalt.
Amedias digitale utgivelser har gjennom hele perioden fungert som vanlig, og fra fredag 31. desember var også papiravisene ute som normalt.
Amedia har i ettertid gått ut og bedt kundene sine være forsiktige siden det ikke kan utelukkes at navn, adresse, e-post, telefonnummer, fødselsdato, abonnementsform- og historikk kan være på avveie.
Groven får langt på vei støtte fra Dag Inge Fjeld, høyskolelektor ved Institutt for markedsføring på Høyskolen Christiania.
Fjeld sier at så lenge Amedia har gjort det de kan på forhånd, vil Amedia komme helskinnet ut av dette, omdømmemessig.
– Jeg tror de fleste mediebedrifter er topptrente på dette, så om de har gjort det som forventes av denne type bedrifter, tror jeg ikke det skader omdømmet. Men det gjenstår å se hva man har fått tak i, hva man har fått ut, sier han til KOM24.
Han sier at det er nesten blitt forventet at det er gjort krisevurderinger av datasikkerheten, som man gjør med brannvarslingssystemene.
– I en bedrift er det vanlig å teste om alarmer funker og at man kjenner til rømningsveier, slik er det og blitt med datasikkerhet og hacking, sier han.
– Det er nulltoleranse for bedrifter som er slepphendte med sikkerhet og ikke tar det på alvor, sier han.
Lie sier at om Amedia frykter at noe abonnementsinformasjon som er på avveie, så må de være åpne om det utad.
– Men ikke sikkert de trenger å være så åpne om det gjelder ansatte, men heller sikre at det er god informasjon internt, sier han.
Knut Helland er professor i Medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Han sier til KOM24 at han ikke er sikker på om omdømmet til Amedia kommer til å bli svekket.
– Ja, jeg tror det kan ha betydning for omdømmet. Jet tror også den kan være en risiko for at folk stiler seg mindre positive til å være koblet på, fordi at de ser at noen har brutt seg inn og man ser ikke hva som kan være konsekvensene av dette, sier han.
Helland sier at angrepet på Amedia er til ettertanke, gitt konsernets viktige rolle i den norske offentligheten.
– Og når virksomheter som Amedia kan angripes på denne måten er det virkelig fare på ferde, mener han og peker på at Amedia er en viktig del av den norske demokratiske infrastrukturen.
Men på et område tror han at omdømmet til Amedia kan bli påvirket, er om de ikke klarer å gi ut papiraviser.
– Det kan ha betydning for omdømmet. Det som også kan skje er at folk får til nye vaner i forhold til bruk av avisene. Men det trenger ikke å ha noen negative implikasjoner, sier han og peker på at folk gjerne går over til nettaviser.
