MENINGER:
Hva gjør du når de kjipeste gutta i verden har lært seg merkevarebygging?
«At autoritære lands ledere nå er på offensiven og bruker klassiske merkevaregrep for å bygge sitt eget omdømme, krever at vi er våkne og til stede.», skriver Sindre Stranden Tollefsen, kommunikasjonssjef i Amnesty International
Denne artikkelen er over to år gammel.
Akkurat nå er Lionel Messi på betalt ferie i Saudi-Arabia. Han er et symptom på en overtydelig trend: Land som Kina, Saudi-Arabia og Qatar driver en storstilt rebranding av seg selv. For hvilke bilde som skapes av deg i den globale offentligheten står ikke lengre nederst på sakslisten. Det står øverst.
Der de tidligere satt stille i båten, involverer nå autoritære lands ledere seg i samfunnsdebatten i vestlige land. De betaler PR-byråer for å skape seg en ny identitet. De skaffer seg fotball-VM, OL, formel 1 - løp, sjakkmesterskap og gigantiske konserter. De kjører storstilte satsninger på turisme. De forstår sitt eget land som en merkevare.
Det skjer samtidig som menneskerettighetene er på defensiven. Over 60 land har strammet inn ytringsfriheten de siste årene. Brutale ledere i Asia, Europa, Afrika og Latin-Amerika er på offensiven. Det er blitt vanskeligere å snakke fritt. Er du kvinne, skeiv eller har mer melanin i huden, ligger du dårligere an.
Hva betyr det for deg som en kommuniserende person? Det betyr at menneskerettighetene vil kreve noe av deg: Har du eller noen i bedriften din store følgerskarer på Instagram, er det bare å innse det: du har et etisk ansvar hvis du inviteres på spektakulære hoteller og ørkensafari.
Men la oss ikke tenke på det først og fremst som en plikt. La oss tenke på det som en mulighet. Når influencere, idrettsstjerner og musikkartister inviteres til konserter i Saudi-Arabia, forteller det noe om kommuniserende menneskers potensial til å forandre verden.
Der autoritære land tidligere satt stille i båten og håpet kritikk skulle gå over, går Qatars myndigheter til offentlig angrep på kritikere. Kinas ambassadør kaster seg inn i norsk samfunnsdebatt. Der de tidligere håpet å ta alle samtaler på bakrommet, kan det virke som de nå vil møte oss i åpent terreng. Det er en god mulighet for oss!
Med over to millioner følgere delte det svenske influencer-paret Janni Olsson Delér og Jon Olsson glansbilder fra ferie i Saudi-Arabia. Det sammenfalt i tid med NFF-president Lise Klaveness sin filleristing av Qatar og Fifa.
På mange måter representerer Messi og det svenske paret på den ene siden og Klaveness på den andre, to ytterpunkter av en skala: Der førstnevnte ukritisk blir en del av Saudi Arabias PR-strategi, tar Klaveness en sjelden høy personlig risiko og vegne av menneskerettighetene.
Men ikke alle kan være en Klaveness. Så hva kan du egentlig gjøre som en kommuniserende person? Det finnes få ting nedfelt i loven, så her handler det mer om en etisk refleksjon:
1) Har du satt deg godt inn i forholdene i landet?
Fortsatt er det profilerte personer som hevder de ikke vet nok om enkelte lands menneskerettighetssituasjon til å kunne uttale seg. For meg fremstår det som et underlig argument, så lenge uavhengige aktører som Amnesty og Human Rights Watch har rikholdige beskrivelser av de fleste land i verden. Vår dør er alltid åpen for folk som lurer på ting!
2) Fortell om både og positive og negative sider:
Du kan godt fortelle om et lands positive sider. Men når de negative sidene er åpenlyse og tilgjengelig for alle, bør en søke å balansere ut bildet. Samtidig med at det svenske influencer-paret var i Saudi-Arabia, ble over 80 mennesker henrettet på en dag. Det unnlot de å nevne, mens de på direkte spørsmål hevdet at flere ting i landet nå gikk riktig vei. Tilsvarende historiefortelling har vi også sett også hos andre profilerte personer på besøk i landene rundt Gulfen.
Her fremstår du ikke bare ignorant, men du ender et sted hvor en driver aktiv villedning av eget publikum. Det er alvorlig når du har millioner av mennesker som følger deg. Og kanskje enda mer alvorlig om du mottar penger for å videreformidle historien som regimet ønsker seg.
3) Det er prisverdig og viktig å fortelle historien til utsatte personer.
Verden trenger å høre om livene til kvinner, skeive, menneskerettighetsforkjempere og andre som lever under konstant trussel fra dem med makt og myndighet i landet. Men tenk alltid på sikkerheten til dem du omtaler, spesielt personer som er innbyggere i autoritære samfunn. Menneskers personlige historier vil alltid være det som engasjerer oss aller mest. Det er fordi lettest kan relatere oss til det konkrete. I enkelte diktaturer bør en imidlertid være forsiktig, siden ledere i disse landene ikke respekterer enkeltmenneskers rettigheter, og gjerne plasserer frittalende stemmer bak en mur.
At autoritære lands ledere nå er på offensiven og bruker klassiske merkevaregrep for å bygge sitt eget omdømme, krever at vi er våkne og til stede.
For muligheten for å kontre offensiven er åpenbar. Men skal trollene sprekke i solen, må vi bruke alle de kraftigste lyskasterne vi har til å vise det som skjer på baksiden av den polerte fasaden. Det innbefatter et ansvar - også fra han som en gang var verdens beste fotballspiller.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
