– Jeg la bort forskningsspråket, og snakket slik jeg snakker til pasienter, forteller Nakstad

(Oslo): – Vi ble kastet ut i det, og det var mange spørsmål - vi druknet i spørsmål, sier assisterende helsedirektør i Helsedirektoratet Espen Rostrup Nakstad under Forskningskommunikasjonsdagene i Oslo, onsdag.

Han deler scene med kommunikasjonsdirektør i Folkehelseinstituttet, Christina Rolfheim-Bye, professor og forsker i molekylær immunologi ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland og professor ved Universitetet i Oslo for prosjektet pandemiretorikk, tillit og sosiale medier, Øyvind Ihlen. Panelet diskuterer pandemien og «Når forskningskommunikasjon blir det viktigste i verden».

Formet språket selv

Forskningskommunikasjonsdagene 2021 begynte onsdag, og strekker seg over to dager med ulike foredrag innen dette fagfeltet.

Nakstad forteller hvordan kommunikasjonen endret seg fra pandemiens start, fram til i dag.

– Vi prøvde å svare mest mulig generisk, og at ingen spørsmål var for dumme. I mitt tilfelle la jeg bort forskningsspråket, og snakket slik jeg snakker til pasienter. Fra starten og frem til i dag, har vi alle blitt mye tydeligere i kommunikasjonen.

Han referer til FHIs Facebook-post som nylig fikk mye oppmerksomhet for å rydde opp i skepsis rettet mot vaksinasjonseffekten og smittetall knyttet til vaksinerte og uvaksinerte som legges inn på sykehusene våre.

Den assisterende helsedirektøren forteller hvordan de har vært i dialog med kommunikasjonsfolk, men at de, og han har formet mye av språket selv.

– Min jobb har vært å passe på at jeg ikke sier for mye, hvis det har vært informasjon regjeringen selv skal formidle. Men hvis det er forskningsspørsmål, som er det jeg kan, har det vært veldig enkelt for meg å formidle informasjonen.

Han har vært bevisst på språket for å få folk til å henge med helt til slutten av informasjonsbudskapet.

– Man må velge ord for å få folk til å henge med. Klarer man å få 97 prosent til å følge med helt til slutt, er dette ye viktigere enn at folk får med seg halvparten. Derfor har det vært grunnleggende at vi må tilpasse språket for å ha folk med oss, slik at alle følger råd og regler.

Store ressurser fra mediehusene

Nakstad roser mediene for å ha hatt en god utvikling gjennom pandemien.

– Mediene og journalistene har blitt veldig interessert i forskning og tall, og de som leser media har daglig blitt eksponert for mange grafer, informasjon og tall. Jeg tror mediene har bidratt til et akademisk kunnskapsløft, og det er helt tydelig at befolkningen skjønner veldig mye mer. Og dette takket være medienes daglig dekning av pandemien.

Nakstad sier dette i utgangspunktet er svært kompliserte buskap, men at denne forståelsen vi besitter nå, vil hjelpe oss ved neste krise.

Nakstad har vært svært tilgjengelig for media, og har daglig stilt opp i intervjuer og sendinger, og han ble raskt en trygg stemme da pandemien brøt ut. Hans forhold til journalistene ble veldig mye bedre etter sommeren i fjor.

– De hadde mange spørsmål, og jeg husker en journalist spurte meg om forskjellen på et råd og en regel. Men gjennom pandemien ser vi at mediehusene har satt av store ressurser for å dekke dette, og med tiden blitt veldig gode på denne type kommunikasjonen. Det ble veldig mye morsommere å snakke med journalistene etter fjorårets sommer.

Fra 10 til 100 millioner sidevisninger

I 2019 hadde Folkehelseinstituttet, FHIs nettside 10 millioner sidevisninger. I 2020 steg dette tallet til 100 millioner sidevisninger. FHI gikk også fra 20 til 200 mediehenvendelser i uken, og hadde alltid tre til fire medie vakter på plass hele tiden. Og for å gi et bilde på hvordan arbeidsdagen har vært for dem, forteller hun hvordan de til og med måtte melde fra om de måtte på do.

– Nettsiden måtte raskt fra lokale servere til sky. Også har vi blitt gode til å multitaske. Vi har sovet og spist, men ikke nok, sier kommunikasjonsdirektør i Folkehelseinstituttet, Christina Rolfheim-Bye.

FHI har tatt et bevisst valg om å være åpne i sin kommunikasjon gjennom pandemien.

– Det var et bevisst valg lenge før denne pandemien. Åpenhet ligger i ryggmargen vår, og vi har gjort flere valg siden mars 2020 hvordan vi skal kommunisere åpent, selv om det dreier seg om uenigheter.

Det har vært noen «skjær i sjøen», men dette har vært kalkulert forteller hun.

– Vi er klar over at vi har brutt strategien der vi skal ha en enhetlig kommunikasjon, og de gangene vi ikke har ført dette, har det ikke vært et uhell, det har vært helt bevisst. Men det tror vi den norske befolkningen tåler. Folk tåler å høre hvordan vi har tenkt og vurdert i det åpne, og legger til:

– Vi har en kultur for at vi internt kan være uenige og diskutere.

Et enormt løft for faget

Professor og forsker i molekylær immunologi ved Universitetet i Oslo, Anne Spurkland spøker om at hun ble glad når det endelig var noen som ville høre på hva hun hadde å si.

– Endelig! Vi immunologer har opplevd et enormt løft for faget vårt.

Treningen med å formidle tungt fagstoff på en lettfattelig måte, hadde hun begynt med lenge før pandemien.

– Jeg har prøvd å ikke prakke for mange faguttrykk på folk. Det viktigste er at folk klarer å høre etter hva vi har å si, og at de forstår det som blir sagt. Derfor har vi gjort det så enkelt som mulig.

Boken hun nylig har gitt ut ifølge forfatteren selv, forklart gjennom metaforer og enkle ord og begreper.

– Selv om det er komplekst, skal man kunne snakke om det på en enkel måte.

Fem millioner kroner

Øyvind Ihlen er professor ved Universitetet i Oslo. Høsten 2019 satt han og noen kolleger i gang med prosjektet «Retorikk om pandemi». Gruppen skulle vurdere hvilke potensielle pandemier de skulle fokusere på. Så kom mars 2020.

– Fra å forske på noe teoretisk eller noe som allerede har skjedd, forsket vi plutselig på en pandemi i sanntid. Vi var nesten litt fornøyde, smiler han.

Han er leder for forskningsprosjekt om kommunikasjon, retorikk og tillit i håndteringen av Covid 19, og fikk fem millioner kroner fra Forskningsrådet for å forske videre på kommunikasjon og retorikk om pandemier.

Han har blant annet sett nærmere på hvordan Norge, Sverige og Danmark taklet denne krisen.

– Jeg intervjuet mange i helsemyndighetene i disse landene. I Sverige så vi at de hadde fagfolk i førersetet, i Danmark statsministeren, og her hjemme en blanding av begge to.

Han peker på at det har vært store forskjeller mellom de nordiske landene, og hvordan hvert av landene har behandlet pandemien, har hatt store utslag på omdømmet.

– Det har vært ukentlig målinger. I februar 2020 så vi et bratt fall før alle tiltakene ble innført, men etter at disse kom på banen fikk omdømmet i Norge et kraftig byks og holdt seg stabilt fram til i dag. Det har vært mye mer varierende i Sverige og Danmark.

Regjeringen krever at forskerne kommuniserer mer