Slik gjør kommunikasjonsteamet forskning interessant for folk flest: – Fra fakta til følelser

Forskerne ved SINTEF Energi jobber med å finne bærekraftige energiløsninger, og oppgaven til kommunikasjonsteamet ved forskningsinstitutt er å kommunisere ut denne informasjonen på en forståelig måte.

Det er særlig to ting de forsøker gjenta når de kommuniserer ut til sine målgrupper.

Forståelse og støtte

– Hva er deres hovedbudskap i det dere kommuniserer ut?

– Det er at vi jobber med forskning på bærekraftige energiløsninger med et håp om at verden skal bli bedre. Vi står i dag overfor en stor klimakrise. Global etterspørsel etter energi fører til store klimagassutslipp, samtidig som mennesker trenger energi for å leve livene sine. Vi jobber tett med NTNU, næringsliv og resten av energibransjen for å finne smartere og mer miljøvennlige løsninger, sier hun og legger til:

– Når vi kommuniserer er hovedbudskapet vårt å fortelle hvordan disse løsningene er bedre for verden, og fortelle at vi skaper arbeidsplasser. Det er to ting vi prøver å gjenta i vår kommunikasjon, sier Steenstrup-Duch som har jobbet ved instituttet i seks år.

I September vant avdelingen ved SINTEF Energi prisen for «Best organisation brand» i CHARGE Energy Award.

– Hva ønsker dere å oppnå med det dere kommuniserer ut?

– Det er forskjellig fra prosjekt til prosjekt. Noe av det viktigste er å skape forståelse for forskning og støtte til det. Vi ønsker å skape innsyn i det vi gjør og aksept for forskning.

Ulike kanaler

– Hvilke kanaler benytter dere dere av?

– Vi har mange ulike målgrupper og dermed benytter vi oss av flere ulike kanaler.

SINTEF Energi er i dag til stede på Linkedin, Twitter, på Facebook med både en norsk og en engelsk konto og på Instagram. I tillegg til deres egne nettsider, deres egen blogg, og deltagelse i media og podkaster.

SINTEF har en egen fagblogg, som Steenstrup-Duch tok initiativ til og er redaktør for, slik at andre forskere og fagpersoner i Norge og verden skal kunne finne forskningsresultater fra SINTEF når de Googler.

–Her har vår strategi vært å være synlig på våre «nerdete» områder, også kalt en Longtail-strategi, sier hun og forteller at jo mer faglig bloggen har blitt, jo flere lesere har de fått.

Politikere er naturligvis også en viktig gruppe for SINTEF Energi, da mange av deres prosjekter får støtte fra det offentlige.

– Forskningen vi gjør setter rammene for samfunnsutviklingen. For å nå politikere deltar vi i møter og har en direkte dialog med dem, i tillegg til at vi skriver kronikker og deltar på Arendalsuka.

Når det gjelder å nå «folk flest» benytter de deg primært av sosiale medier, og også media generelt.

– Kommunikasjonsarbeidet går ut på å gå fra fakta til følelser. Når vi snakker til «folk flest» bruker vi mer følelser i kommunikasjonen, sier hun.

Under huden

– Hvordan kommunisere ut et tilsynelatende komplisert og «kjedelig» budskap på en interessant måte?

– Vi bruker det som fungerer: følelser. Det bunner i Aristoteles retoriske råd om etos, logos og patos. Det skal man aldri undervurdere. Hvis folk skal ta imot budskapet må det på trigge et eller annet. Man må komme inn under huden til folk og fortelle hvorfor de skal bry seg, sier hun.

Kommunikasjonssjefen forteller at det kan være utfordrende å klare å lukke gapet mellom forskning og den virkelige verden der ute.

– Vår jobb er å bygge denne broen.

– Hvilke deler av kommunikasjonsarbeidet bruker dere mindre tid på - hva prioriteres bort?

– Vi har en kommunikasjonsstrategi og nå holder vi på å lage planer for 2021 sammen med teamet og forskerne. Det som ikke havner på «årsplanen», blir prioritert bort. Jeg vil si at 70 % av vår kommunikasjon er planlagt, og resten tar vi ettersom noe dukker opp, forklarer hun.

Steenstrup-Duch forteller at for dem fungerer LinkedIn stadig bedre, og de ser at Facebook ikke nødvendigvis fungerer like godt.

– Vi er litt i tenkeboksen angående dette. Vi skal nok ikke slutte med Facebook, men vi må tenke på tidsbruken der. Det er noe som vurderes hele tiden.

Viktigere enn noen gang

Steenstrup-Duch mener at med et samfunn med stadig mindre tiltro til autoriteter og fremveksten av fake news, er forskningsformidling viktigere enn noen gang.

– Det er noe jeg tenker mye på, sier hun og referer til «Edelman trust barometer», som er en global spørreundersøkelse om menneskers tillit til virksomheter, myndighetene, media og ikke-statlige organisasjoner.

Hun forteller at barometeret viser at det på verdensbasis er en mindre og mindre tiltro til samfunnet generelt.

- Men det som er positivt, er at folk har relativt stor tiltro til mennesker med teknologikunnskap og forskere. Så derfor tenker jeg at om du er forsker er det din fordømte plikt å dele resultatene, sier hun smilende.

Hun mener det er viktig at det treffet som dukker opp øverst i Googlesøket er korrekt, og fra en fagperson.

– Når verden er blitt sånn som det er blitt, må vi være med på det. De som jobber med forskning er litt glasskule på hvordan samfunnet skal bli og jeg mener vi har et stort ansvar her når det gjelder hvordan vi kan gi gode råd til politikere og folk flest.

– Heldigvis er Norge i stor grad et tillitssamfunn inntil videre - selv om vi på noen områder også her ser økende splittelser, avslutter kommunikasjonsdirektøren.