Kjære SAS: Det holder nå

Innlegget ble først publisert på LinkedIn, og gjengitt med tillatelse fra forfatteren.

To år med planlegging. Lommepenger og tannfebelønninger spart i en glasskrukke merket med «Hellas». Alt revet vekk, fordi noen ikke klarte å bli enige.

«Ferie er ikke all verden» leser man i kommentarfelt. For denne familien betydde ferien mye, men nei – ikke all verden. For familiefaren som driver det lille hotellet i Hellas gjør det derimot det.

I to år har han forsøkt å overleve, mens livsverket hans har stått tomt gjennom pandemien. Denne sommeren skulle endelig bli annerledes. Ikke bare for han, men for utallige andre som lever av turismen. Så kom streiken.

Si meg, dere som snakket sammen bak lukkede dører i Nærlingslivets hus i Stockholm: Ofret dere han en tanke, da dere kastet inn håndkleet?

Mandag gikk lufta ut av oss alle i Apollo. Nesten alle våre ruter flys med SAS. Hvordan skal vi få tusenvis av nordmenn hjem, når det ikke finnes fly i Europa?

Omdømmeekspert mener SAS er flydd i grøfta: – Fullstendig krasjet

Vi ba partene ta ansvar. Og for første gang siden streiken ble et faktum snakket de sammen og ble enige: Charterfly skulle gjennomføres. Gledeshyl kunne høres gjennom halve Kirkegata. Helt til noen påpekte den lille skriften: Tomme fly.

Det er en merkelig ting, å føle enorm lettelse og stor skuffelse samtidig. Klart vi er takknemlige for alle som nå får komme trygt hjem. Men vi må også være vitne til at titalls tomme fly reiser til våre destinasjoner, mens 6000 uskyldige nordmenn får feriedrømmen knust. Tenker dere noen gang på dem?

Det er lite som smerter oss som jobber hos en reisearrangør mer, enn å måtte informere om at en reise er kansellert. Vi er derfor villige til å strekke oss lengre enn langt for å unngå det.

Det jobbes døgnet rundt. Overtid er blitt normal arbeidstid. Helg er blitt arbeidsdag. Familiene våre er blitt satt på sidelinjen. For mens dere nekter å snakke, forsøker vi å rydde opp. Vi leter etter fly og ber om mirakler. Kontakter, informerer og trøster. Iblant trøster kundene oss. Oda fra Haugesund. Petter fra Sandefjord. Izabella fra Oslo. De fortjener alle en hederspris.

Frasene renner av oss på autopilot: Jeg forstår at du er skuffet. Jeg skulle så inderlig ønske vi kunne gjøre mer. Og vi mener hvert ord. Vi har til og med grått på vegne av disse menneskene. Men sannheten er jeg på innsiden skriker:

Det er nok nå! Slutt å la uskyldige betale for deres rot! Dere knuser drømmene og levebrødet til tusenvis av mennesker! De straffes nå for at de valgte oss, SAS og Apollo, som reiseleverandør fordi de stolte på oss!

Jeg prøver derimot å beherske meg. Jeg må det, for jeg er kommunikasjonssjef – og mamma. Så: Kjære SAS. Finn veien til forhandlingsrommet igjen. Finn en løsning. Snakk i det minste sammen. Det er det minste dere kan gjøre av respekt for alle dere nå frarøver så ufattelig mye. Eller har dere helt glemt dem?

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Retorikk-ekspert mener SAS-sjefen fremsto ekte og ærlig, men lite strategisk