Håkon Opdal, keeper i Brann og kommunikasjonsrådgiver i Apriil, skriver i denne kommentaren om bærekraft og hva hver enkelt av oss må gjøre.

Kommentar

«Bærekraft – bare når det passer oss?»

Skal vi virkelig klare å skape et bærekraftig samfunn, må vi forstå hvilket ansvar hver enkelt av oss har.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

Etter noen århundrer med økonomisk vekst som heteste religion, er bærekraft de siste årene for alvor igjen satt på dagsorden. Alt som i dag skal være med å konkurrere om vår oppmerksomhet og investeringer, forventes å være bærekraftig.

I spissen for denne utviklingen står politikerne og storsamfunn med sine reformer og kampanjer. Internasjonalt leder EU an med sin New Green Deal og Fit for 55. Miljøavtaler får stadig større oppslutning, og den fransk-britiske forskeren Phillipe Sands kjemper for å legge til miljømord som en femte forbrytelse i Den internasjonale straffedomstolen (ICC), som en av de groveste forbrytelsene vi mennesker kan gjøre mot hverandre. Her hjemme får grønnvaskingsplakaten mer og mer anerkjennelse, om ikke lenge er den nok internasjonal.

I næringslivet ser vi de samme tegnene i tiden. Alle bedrifter med respekt for seg selv og bunnlinjen, har nå ansatt en eller flere med ansvar for bærekraft. Bankene gir grønne lån, og oppfordrer til å spare i grønne fond. Sol, vind og vann er ifølge meglerne fremtidens vinnere på børsen.

Tillitsfullt samarbeid mellom myndigheter og næringsliv gir resultater, hevder NHO. Men mangler det ikke noen i dette samarbeidet? Blendes vi av alle tiltakene, og glemmer at det er noen som faktisk må gjennomføre dem, for at de skal ha effekt?

Alltid et unntak

I Morgenbladet 02/07 kan vi lese at naturen i Norge bygges ned. Tall hentet inn fra ulike fagfelt viser at dispensasjoner om å bygge i strandsonen eller i vernede områder ofte innvilges. «For historien om norsk naturvern er historien om grandiose verneambisjoner som hules ut, dispensasjonssøknad for dispensasjonssøknad» og, «…de som søker om unntak for å få bygge, bråke og forurense i samfunnsnyttens navn, vinner frem gang på gang – på flere områder i over 90 prosent av tilfellene.»

Og plutselig går ikke lenger grønne fond like bra på børsen, fordi dette er selskaper som er verdsatt på et fremtidig håp, om et mer bærekraftig samfunn, et håp. Nei, da er det sikrere med tradisjonelle fond, fordi de vurderes på reelle verdier, hard kapital.

Nå er pandemien snart over, og det er på tide å få i gang hjulene igjen.

En interessant parallell til kampen for en bærekraftig fremtid, er kampen mot sukker og overvekt. En stadig mer overvektig befolkning møter den ene kampanjen etter den andre, og avgift etter avgift på usunne matvarer, men gjennomsnittsvekten fortsetter å øke. Er ikke det merkelig? Vi er alle enige om at vi må spise mindre sukker.

Men akkurat jeg, trenger vel ikke spise mindre sukker?

Kamp om verdier

Skal vi virkelig klare å skape et bærekraftig samfunn, må vi forstå hvilket ansvar hver enkelt av oss har. Du må kunne se resultater av valg du gjør i hverdagen. Det hjelper ikke at du leser det i en statistikk, for folk flest leser ikke statistikk. I idrettens verden er det vanskelig å fatte betydningen av akkurat den ene treningen. Det er det samme i denne kampen. Den ene handlingen du gjør, er ikke den som utgjør det endelige resultatet, men uten den går det ikke.

På veien mot et bærekraftig samfunn, er DU den ene treningen.

For 200 år siden levde vi bærekraftig. Det var menneskelig, for mennesker i kontakt med naturen. Kontakt med naturen gir forståelse. En forståelse som en gang var normalen. En enklere normal, enklere å forstå.

Nå står vi overfor en ny normal. Den er ikke like enkel. En normal der vi alle er enn liten del av en stor helhet. En helhet planlagt å bli bærekraftig av teknologi og smarte løsninger, så smarte at de fleste som bruker dem ikke forstår, bare benytter seg av dem. Slik mister vi noe på veien. Vi mister ansvarsfølelse, fordi vi har tillit til at de smarte løsningene ordner opp, bare vi bruker dem. Er vi en del av systemet og følger strømmen, vil vi ledes i riktig retning. Nå er det mot en bærekraftig fremtid, Ikke sant?

Er det dit systemet tar oss?

Alle sitt ansvar

Xynteo er en organisasjon som jobber for en bærekraftig verden basert på moderne vekst. De har jobbet frem ulike fremtidsscenarioer, etter intervjuer med ulike toppledere i mange av verdens ledende bedrifter. Dette er ledere som forstår, som har oversikt. Men den nye normalen kan ikke forstås fullt ut. Den er for kompleks. Derfor må vi også ha med oss det nære, det som er nært for alle. Vi må forstå oss selv i verden. Vi kan ikke bygge ned naturen, vi må bli en del av den. Får vi til det, i samspill med de gode kampanjene og reformene, er et bærekraftig samfunn mulig.

Vi må håpe på moderasjon, og vi må jobbe for å fremme bærekraftige verdier, det er alles ansvar. Vi må våge å tenke nytt, og utfordre oss selv. Slik at pratet om at en bærekraftig utvikling er helt nødvendig, ikke glemmes når krisen føles langt unna. For det er vi som skaper politikken, politikken som former vårt samfunn. En gammel politiker sa noe klokt en gang, «alt med måte», sa Kåre Willoch. Mitt håp er at folk snart skal gi ham rett.

Powered by Labrador CMS