Reklameeksperten ler av partienes slagord foran mandagens valg: – Ønsketenkning og fjas

I dag, fredag, er det siste sjanse til å forhåndsstemme før valgdagen mandag 11. september. 

Selv om mange allerede har avgitt sine stemmer, gjenstår det fortsatt å overbevise en betydelig andel av velgerne. 

Én måte å appellere til potensielle velgere er ved å bruke gripende slagord. Hvordan ser situasjonen ut i 2023? Har norske politiske partier blitt mer kreative, eller blir de stadig mindre nyskapende?

Det perfekte slagord

– De beste slagordene er som poesi. Et godt slagord er merkevaren i et nøtteskall, og skal helst både skape litt avstand til konkurrentene og nærhet til kundene.

Det sier Paal Tarjei Aasheim, en velkjent reklamemann, programleder og tekstforfatter. 

Han peker på at slagord ideelt sett bør si noe om partiets overordnede idé, eller produktets egenskaper. 

Dette mener han langt på vei at alle partiene klarer. 

For Aasheim er det Rødt og deres «Fordi fellesskap fungerer» som vurderes som det aller beste.

–Det klinger bra og bokstavrim skaper rytme. Det er i motsetning til politikken til Rødt, et slagord som er vanskelig å si nei til, sier han. 

Ren ønsketenkning

SV får også noe ros, selv om deres slagord er lengre og rytmen ikke er like iøynefallende. Den største skuffelsen for Aasheim er Sps slagord, som han ser som en ambisjon snarere enn en realitet. 

– Det høres ut som ønskelisten til julenissen. Det er fine ord og de skulle sikkert ønske det var sant, sier Aasheim og påpeker at i noen deler av landet forstår man ikke engang hva partiet er til for. 

– Det er mer et fromt ønske enn et slagord, og har ingen som helst rot til virkeligheten, legger han til.

Slagordet til MDG, blir også vurdert som ren ønsketenkning, da det impliserer en oppslutning som ikke samsvarer med virkeligheten, mener han. 

– Det er litt voldsomt å si at man har 100 prosent oppslutning, når man i realiteten har under fire, sier Aasheim og bemerker ironisk at slagordet impliserer at kloden går under hvis de ikke får gjennomslag for politikken sin. 

Nå er det vanlige folks tur – eller?

Når det gjelder Aps slagord, Alle skal med, sier Aasheim det er et slagord han husker partiet for. 

Han mener det representerer partiets kjernebudskap godt, men bemerker også partienes tendens til å bytte slagord fra valg til valg, noe som kan forvirre velgerne. 

I 2021 gikk Ap sterkt til valg med «Nå er det vanlige folks tur». Men partileder Jonas Gahr Støre føler seg ikke lenger bekvem med det slagordet.

– Det var aldri et slagord for Arbeiderpartiet. Mine favorittslagord er «Skape og dele» og «Alle skal med». Det er det som fanger vår politiske visjon, sa statsministeren til Aftenposten. 

– Da det viste seg at det ikke var vanlige folks tur, ble det for lett å spøke med. Nå er det vanlige folks tur til å betale mer for strøm, mat og drivstoff, sier Aasheim. 

Uforståelig

Han er usikker på betydningen av KrFs slagord, og er skeptisk til løftet om å gi folk mer tid. 

– Det eneste som dukker opp i tankene mine er kontantstøtte og pappapermisjon, det vil si en politikk som gir folk muligheten til å velge familielivet fremfor karrieren, spekulerer Aasheim. 

– Det må vel ligge noe der antakelig, men vi har jo aldri hatt mer fritid. Hvordan vi velger å bruke denne tiden er opp til hver enkelt av oss, fortsetter han. 

– Men det slagordet sliter jeg med å skjønne. Det er litt som partiet selv, litt fromt.

Til Venstres «Vi tar Norge fremover» svarer han «Nei, det gjør dere ikke», og kaller det ren ønsketenkning. 

– Hvis Venstre hadde fått det som de ville, om det ville tatt Norge fremover eller bakover, vet ikke de heller. De er for og imot nesten alt. Derfor er det et parti jeg har stor sympati for, fortsetter han.

Høyre blir for likt Ap 

– I mine øyne er Høyre nå lille Ap, bare at lillebror har blitt større enn storebror, sier Aasheim.

– Høyres «Muligheter for alle» bærer med seg et litt annet løfte enn Aps «Alle skal med». Høyre indikerer at vi er ansvarlige for vår egen suksess, mens hos Ap kan det virke som om staten skal sørge for oss. Det er kanskje den lille ideologiske forskjellen mellom partiene, det er bare ikke så stor forskjell i politikken de fører, fortsetter han.

– Problemet med det er at det fremstår så likt som Arbeiderpartiets budskap, og det er ikke like innarbeidet som Arbeiderpartiets slagord, så det er ikke særlig differensierende, legger han til.

Aasheim synes FrPs slagord har godt innhold, men sier han finner det litt abrupt og enkelt. Han tror likevel det kan appellere til kjerneverdien til FrPs velgere. 

– FRP er jo opprinnelig et protestparti, som ikke bare opponerte mot høye skatter, men også mot offentliges klammerhånd. Så mer frihet, og det har vi fått, sier han og fortsetter: 

– Vi fikk til og med lov til å kjøre Segway og nyte lakrispiper mens FRP var i regjering, avslutter han med et smil. 

Facebooks Favorittpolitikere: – Boomer-medium