Hva er det med de politiske partiene som gjør at de tilsynelatende aldri lærer?

Kampen for å nå velgerne har for lengst beveget seg videre fra valgboder og distribusjon av partiprogram. 

Annonser i aviser og på sosiale medier har vi blitt vant til. Sånt er allerede passé og skaper sjelden begeistring eller oppstandelse, sett bort ifra regelbekreftende unntak, som de smått legendariske slagordene fra Bodø Arbeiderparti. 

Partistrategene klør seg derfor stadig i hodet over hvordan de skal nå ut til velgerne mer effektivt og med treffende budskap på en og samme tid. 

De aller fleste partiene har funnet ut at det er mest effektivt å nå velgerne der de er oftest: hjemme. 

Derfor banker de på dører landet over, deler ut flyere i postkasser og snakker med folk på dørstokken. Det har vist seg å være høyst effektivt i valg etter valg. Og så fant noen ut at denne typen direkte velgerkontakt må det da være mulig å gjøre enda mer av, andre steder der folk oftest er: digitalt. 

I dette, som ved forrige valg, har derfor en stakkars strateg landet på at svaret er direktekontakt, uten å be om samtykke først. Sånt blir det bråk av. 

Dårlig nettvett i oljebyen 

I år er det posisjonspartiene i Stavanger, med Arbeiderpartiet i spissen, som har forsøkt seg på nyskapende direktekontakt med velgerne. 

Ved å hente ut e-postadresser til anslagsvis 10 000 foreldre, har de på vegne av Folkets Parti, Miljøpartiet De Grønne, Rødt, Senterpartiet, SV og seg selv informert foreldre til skolebarn om at Høyre, KrF, Venstre og Frp vil gjøre SFO-regningen større, dersom opposisjonen vinner valget. 

Det er naivt å tro at man får gode svar ved å angripe og mistenkeliggjøre

Reaksjonene lot ikke vente på seg. Én forelder er svært bekymret over virkemiddelbruken fra politikerne. En annen kaller det spam. Datatilsynet har mottatt klager, og førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka ved UiB sier at hun ble «helt sjokkert» da hun hørte om e-postutsendelsen. 

For like sikkert som at valget blir avgjort på valgnatta, er det at mange blir forbannet over å bli kontaktet av et parti på en måte de opplever som ukomfortabel eller for nærgående. 

Balansegangen er krevende, og noen ganger umulig. Hvor går grensen for velgerkontakt? 

Partiene opplever at det er greit å ringe velgere, gå på husbesøk og legge noe igjen i postkassen til folk. Men noen ganger går det altså galt. Det har vi også sett før. 

Det startet i 2017

2017-valget ble ikke helt det store for Arbeiderpartiet. Mange advarte mot en for tidlig formtopp og svak valgkamp. Pilene pekte nedover gjennom hele valgkampen. Da bestemte noen i valgkampsentralen at de måtte ta nye grep for å nå ut til flest mulig, og bestemte seg for å masseutsende SMS-er til velgerne.

Ti minutter før valglokalene åpnet, tikket det inn en SMS fra Arbeiderpartiet til 500.000 velgere: «Hei. Stortingsvalget blir jevnt. Du avgjør om FrP og Høyre fortsetter i regjering. Vil du ha et skifte? Skole og eldre fremfor skattekutt? Stem Arbeiderpartiet». 

Reaksjonene ble mange. Sentralbordet på Youngstorget ble nedringt, og Facebook-siden ble dynget ned av rasende meldinger om SMS-grepet. 

Hva dette kostet og tjente Arbeiderpartiet hos velgerne, er vanskelig å si, men gitt at Arbeiderpartiet har mange hjemmesittere, slik de hadde i 2017, kan det ha vært verdt å ta en støyt for å få mobilisert ut en andel velgere som ellers risikerte å «glemme» valgdagen.

Kanskje det var derfor Miljøpartiet De Grønne i 2019 valgte å sende ut SMSer for 150.000 kroner til unge Oslofolk, med meldingen: «Hei :) Husk å stemme innen 9.sept! Vil du ha billigere Ruter-billetter, færre biler, mer liv og mindre utslipp i byen? Stem på MDG <3».

MDG opplevde den gangen rikelig med negative reaksjoner, men tydeligvis ikke nok til å endre kurs: I 2021 sendte partiet ut SMS-er for rundt 800 000 kroner til unge velgere landet over. Partisekretær Torkil Vederhus anslo at de hadde nådd et sted mellom 100 000 og en halv million velgere. Heller ikke den gangen lot reaksjonene vente på seg. 

Here we go again 

Hva er det med de politiske partiene som gjør at de tilsynelatende aldri lærer? 

Derfor kaster vi løpesedlene i søpla

Nå har vi sett folk hisse seg opp over invaderende velgerkontakt i 2017, 2019 og 2021. 

Da skulle vi jo tro at politikerne ville dy seg for å snike seg inn i innboksen til intetanende velgere i år. Det kan tross alt ikke ha vært så inspirerende å se hvordan det endte for MDG ved sist valg. 

Til tross for SMS-innspurten, klarte MDG å ramle under sperregrensen den ene dagen det virkelig gjaldt, etter å ha vært målt over sperregrensen tilnærmet sammenhengende i to år. 

Da er det, forståelig nok, forlokkende å sende ut et beinhardt, direkte budskap om hva valget står mellom. Vil du betale mer eller mindre de neste fire årene? Høyre eller Arbeiderpartiet?

Budskapet har, om ikke annet, fått stor oppmerksomhet nå. Om det har funket, får vi svaret på om knappe to uker. 

Hvem som ender opp med ordførerklubben i oljebyen, kan vise seg å bli fasiten på om denne typen digital dørbank har livets rett eller ei. 

Venstres SoMe-engasjement på bunn: – Ikke de enkleste standpunktene

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.