MENINGER:
Derfor kaster vi løpesedlene i søpla
«Selv om retorikken skinner mot oss i mangfoldet av kanaler, hjelper det fint lite hvis vi ikke har tillit til partiets politikk eller personene som topper partilisten», skriver Anne-Lise Mørch von der Fehr.
Jeg har ikke sett dem ennå, men lokalpolitikerne kommer snart til et sted nær deg. Under forrige valgkamp dukket de stadig opp langs sykkelveien min.
Der sto de med plakater og klappet for oss som sykler til jobben. En morgen stoppet jeg og havnet i en real diskusjon om samferdselspolitikk.
Kvaliteten på partienes kommunikasjon er vesentlig for at vi skal få gode debatter under årets kommunevalgkamp. Det gjelder enten du ser på TV, får nyheter i sosiale medier, eller som meg diskuterer med en lokalpolitiker fra sykkelsetet ved et fotgjengerfelt.
Men hva er egentlig viktigst for å oppnå gode valgresultater? Slagordene, størrelsen på budsjettene, politikerne eller politikken?
Nå er valgkampen i full gang og partienes slagord skinner fra nettsidene:
«Muligheter for alle», «Trygghet, muligheter, fellesskap», «Nær folk i hele Norge», «Tid til det viktigste» for å nevne noen få.
Er du over gjennomsnittet interessert i politikk, ser du raskt hvilket slagord som hører til hvilket parti.
De få, sammenstilte ordene kan framstå relativt tannløse og de byttes gjerne ut fra valg til valg. Noen forsvinner i glemmeboken før fintellingen av stemmer er over, mens andre sitter spikret.
De virkelige gode slagordene er de som gjenspeiler partiets sjel – selve essensen i hva partiet står for og hvor de vil. Det er de slagordene som faller naturlig enten du som partileder står på en talerstol eller er lokal delegat og møter velgerne på stand en lørdag.
Størrelsen på valgkamp-budsjettet er selvsagt også av betydning for partienes kommunikasjonsarbeid. Det er utvilsomt lettere å drive en valgkamp med store budsjetter, men er det avgjørende i kommunevalget?
Forsker Jo Saglie med flere har undersøkt hva som var viktig for velgernes valg av parti ved kommunevalget i 2019. Resultatet viste at i kommuner med færre enn 10.000 innbyggere hadde nesten 70 prosent av velgerne lokalt fokus, mens andelen bare var 45 prosent i kommuner med flere enn 60.000 innbyggere.
I de minste kommunene avga 56 prosent en personstemme, mens 41 prosent gjorde det samme i de største. Forskerne fant også at selv om Facebook var en hyppig brukt kanal for velgerne i valgkampen, var den langt mindre viktig enn nasjonale og lokale medier.
Det er med andre ord ikke én og samme oppskrift som gjelder for å vinne velgere i Bergen og på Røros.
Partiene må ut med sine budskap i et mangfold av kommunikasjonskanaler for å nå oss der vi er. Derfor vil vi i ukene framover støte på lokalpolitikere i sosiale og tradisjonelle medier, utenfor barnehagen, på sykkelveien og på torget.
Det er her kommunikasjonsstrategien utøves ansikt til ansikt. Ved hjelp av fakta, logikk og engasjement skal de vekke tillit hos oss – tillit til at de og partiet deres kan gjøre den beste jobben de neste fire årene.
Tillit er helt avgjørende. Selv om retorikken skinner mot oss i mangfoldet av kanaler, hjelper det fint lite hvis vi ikke har tillit til partiets politikk eller personene som topper partilisten.
Da kaster vi løpesedler med skinnende slagord rett i søppelbøtta og stemmer noe annet, uansett hvor stort valgkampbudsjettet er.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
