Stadig mer av norske annonsørers penger sendes ut av landet

I en ny rapport fra Deloitte og American Marketing Association (The CMO Survey, mars 2023) går det frem at amerikanske annonsører er i ferd med å gli inn i de samme kjøpsmønstrene som preget markedet før Covid.

Etter flere år med nedgang for tradisjonelle reklamekanaler, oppga amerikanske annonsører at de ville bruke mer penger på tradisjonelle mediekanaler under Covid. Nå vil de samme annonsørene bruke mindre penger på de tradisjonelle kanalene, som TV, radio, print og utendørsreklame. Ikke overraskende er det de digitale kanalene som igjen tar stadig mer av reklamebudsjettene.

Dette er også trenden her i Norge. Analyseselskapet IRM anslår at nesten 80 prosent av reklamebudsjettene til norske annonsører vil brukes på digitale kanaler innen 2027.

Så mykje har annonseinntektene til Facebook og Google auka i Noreg dei siste åra

Spesielt sosiale medier og søk tar stadig mer av norske annonsørers penger. Det oppgir annonsørene selv i «Den Store Annonsørrapporten», som er en tilsvarende rapport som den Deliotte og American Marketing Association utgir. Og det reflekteres ikke minst i tallene fra IRM. De siste fire årene har disse to kategoriene stått for nesten hele økningen i det norske annonsemarkedet, som er på nesten 4 milliarder kroner.

Det betyr altså at stadig mer av norske annonsørers penger sendes ut av landet.

Harvard Business Review påpekte i 2022 at trenden med at flere annonsører flyttet penger over til tradisjonelle medier – under Covid-årene – kunne henge sammen med:

1. at konsumentene i større grad er i ferd med å bli «numne» for digitale reklamer

2. at konsumentene har større tillit til innholdet i tradisjonell reklame

3. at annonsørene er i ferd med å forberede seg på cookie-døden

4. en stadig økende bekymring knyttet til svindel og slurvete rapportering fra de digitale kanalene

Vi vet også at nesten samtlige effektstudier gjort de siste årene viser at de tradisjonelle kanalene leverer høyere avkastning per investerte reklamekrone enn sosiale medier og søk.

Men signalene både amerikanske og norske annonsører sender, er altså at de likevel vil bruke mer penger digitalt, på søk og sosiale medier spesielt.

For norske annonsører betyr dette at stadig mer av reklameinvesteringene går til selskaper som

EU strammer grepet: Ønsker slutt på grønnvasking

1. potensielt står overfor store regulatoriske endringer, både i EU og Norge

2. i liten grad forholder seg til etikkplakater eller redaktøransvar

3. i stor grad ignorerer personvernet til norske konsumenter

Hvilke konsekvenser får denne utviklingen for makten og forhandlingsposisjonen til norske annonsører og verdien på fremtidige reklameinvesteringer? Og hvilken utvikling skal norske selskaper bidra til når det kommer til reklameetikk, personvern og ytringsfrihet?

Dette er spørsmål som i større grad bør bli en del av strategidiskusjonene i norske styrerom.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.