MENINGER:
Krisesommeren
«Årets politiske sommer handlet ikke om politikk, men problematiske vennskap, lite gjennomtenkte aksjekjøp og et par solbriller», skriver Mats Ektvedt og Jan Ottesen.
Sommerens føljetong startet med statsrådene Tonje Brenna og Anette Trettebergstuen før Bjørnar Moxnes tok over. Så kom aksjehandelen til Ola Borten Moe, før Moxnes trakk seg som partileder og satte et foreløpig punktum for den politiske skandalerekka.
Når valgkampen starter, er det habilitet det dreier seg om, med to utbyttede statsråder, en avgått partileder og en AP-nestleder som skal gå kanossagang i Kontrollkomitéen.
Komprimert valgkamp
Politikerne har nå en bare en drøy måned på seg til å kapre velgerne før valgdagen, og for mange går toget allerede når forhåndsstemmingene begynner 10. august.
Stadig flere benytter seg av denne muligheten. Ved forrige kommunevalg var 34 prosent av stemmene forhåndsstemt, en økning fra 21 prosent i 2015. Holder trenden seg, kan nærmere halvparten av stemmene bli levert før valgdagen 11. september.
For Arbeiderpartiet og Rødt må dette dermed ha vært sommer horribilis, der forhåndsvelgerne først og fremst husker skandalene. Men heller ikke for spinndoktorene i de andre partiene har det vært noen grunn til å juble. Skandalene har torpedert partienes planer om å få nettopp sine saker på agendaen i løpet av sommeren.
En undersøkelse utført av Norstat i mars, viste at det var helse, skatter og avgifter, og eldreomsorg som var det viktigste for velgerne. Tilsvarende undersøkelse viste at det var stor forskjell på hvilke saker de ulike velgerne er opptatt av og hvor partiene står sterkt.
I den grad man skal kåre noen vinner av krisesommeren kan mye tyde på at det blir Høyre. Partier er mer eller mindre fullmobilisert og kampen de neste ukene vil stå om å beholde velgerne som har sagt de vil stemme på Høyre. Partiet er også trolig det som tjener mest på styringstillegg. Med en statsminister Jonas Gahr Støre som går fra krise til krise, tjener Høyre på at Erna Solberg er det tydelige og krisefrie alternativet.
Kampsaker på vent
Tilfeldig at FrP-leder Sylvi Listhaug brukte sommeren i en bobil besmykket med FrP-logo? Neppe.
Å få sommeren til å handle om samferdselspolitikk og dårlig veistandard, ville vært viktig for FrP. Tilsvarende ville en debatt om fattige familier som ikke kan ta ferie vært viktig for SV, mens utfordringene for norsk skole ville mobilisert mange høyrevelgere. For riksmediene ble sommerpolitikere i bobil og på fjelltur først og fremst interessante for å kunne kommentere krisene i de andre partiene.
Likevel er de politiske krisene utvilsomt verst for partiene som blir rammet, selv om krisene trolig flytter få velgere. Norstat-målingen, som ble utført 9. juli viste at oppslutningen for Rødt og Arbeiderpartiet var tilnærmet uendret. Det var halvveis i krisesommeren og Ola Borten Moe og Bjørnar Moxnes’ avganger har neppe bidratt til mer bevegelse.
Krisen sitter i
For de kriserammede partiene Arbeiderpartiet, Rødt og Senterpartiet, rammer dette selvfølgelig bredere og lengre enn at man ikke har fått på sine gode saker i sommer. Velgernes lojalitet har kommet under press, og man har mistet erfarne politikere i oppkjøringen til valgkampen.
Sist, men ikke minst rammer tullet blant stjernene motivasjonen til de tusenvis av lokalpolitikere, som nå skal drive valgkamp, stå på stand, banke på dører, ringe velgere og få inn saker i lokalmedia. Det blir kanskje den største kostnaden når partiene nå mobiliserer for høstens innspurt. Fasiten kommer 11. september.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentenes mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
