Forskningskommunikasjonsdagene 2022:
Dette mener Arnslett er viktig å huske på når man kommuniserer klima
– Handler om å få med seg folk og skape et engasjement så vi kan unngå den dystre delen om jordas undergang.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
(LYSAKER): Under Forskningskommunikasjonsdagene onsdag, begynte dagen med spørsmålet: Hvordan kommunisere menneskets undergang?
Til å svare på dette spørsmålet var konstituert kommunikasjonsdirektør ved Cicero, Astrid Arnslett.
Cicero Senter for klimaforskning er Norges fremste institutt for tverrfaglig klimaforskning, som utvikler og formidler ny kunnskap til de som jobber for å løse klimaproblemet.
– Klimakommunikasjon handler om å få med seg folk og skape et engasjement så vi kan unngå den dystre delen om jordas undergang, sier Arnslett.
– Hvordan skape et engasjement?
Hun er tidligere kommunikasjonssjef i Røde Kors og kommunikasjonsrådgiver for Høyres stortingsgruppe, og har lang erfaring med ekstern og internkommunikasjon, medietrening og utvikling av kommunikasjon i organisasjoner.
Arnslett forteller at det er mange ulike innfallsvinkler når man snakker om klima.
– Da jeg jobbet i politikken fikk jeg høre at politisk kommunikasjon var et helt eget felt. Og da jeg begynte med humanitær kommunikasjon fikk jeg høre at det også var et helt eget kommunikasjonsfelt. Og neimen fikk jeg ikke samme beskjed da jeg flyttet meg videre over til klima og begynte med forskningskommunikasjon. Da var det ikke vanskelig å forstå at det må være noen kommunikasjonsprinsipper som går igjen uansett fagfelt.
Hun ønsker heller å endre spørsmålet fra «Hvordan kommunisere menneskets undergang?», til «Hvordan skape et engasjement?».
– For det er det klimakommunikasjon handler om, og hvordan vi kan bruke dette til å omstille oss for å skape et bedre sted å leve. Og hvordan vi kan ta tung materie ned til folks nivå.
Vil engasjere, ikke irritere
Arnslett er tydelig på at klimaomstilling ikke nødvendigvis må gjøre vondt.
– Det handler om omstilling – og det er ikke noe nytt. Små endringer kan sammen utgjøre en omstilling og endring av holdninger. Vi ser at noen få er villig til å være med på absolutt alt, mens de i den andre enden stiller seg skeptisk til alt. Men i midten har vi en vannvititig stor melde mennesker som anerkjenner at vi har utfordringer, men ikke ønsker eller vil omstille noe i sin hverdag.
Da sier Arnslett at det handler om å finne ut hva de er opptatt av og hvordan forskere kan endre måten de kommunisere på.
– Noe som fungerer bra er å få forskningen til å handle om mennesker. Man kan ikke bare peke på at man har gjort en endring – det er som oftest lite effektivt, men får man fram historier om hvordan noe har gjort hverdagen til noen bedre, mer effektiv, så treffer man folk. Og det er da man kan skape engasjement, tillit og et steg i riktig retning mot en omstilling.
Og Arnslett mener folk må få ha holdningene sine i fred.
– De skal vi la være, for prøver vi å endre disse tror jeg vi irriterer mer enn vi engasjerer. Vi som kommuniserer klima kan bli flinkere og smartere til å velge ut hvilke argumenter vi bruker, og jeg mener vi bør tenke godt gjennom før vi kommuniserer forskning ut til sfæren der folk bor og lever og vet hva de er opptatt av.
– Det er viktig at folk må ha en følelse av å være en del av en løsning, og at det er en løsning som de vil være med på.
