Ofret ferier og helger for å bygge saken mot Meta
Det er enorme mengder dokumenter som er produsert til saken mellom Meta og Datatilsynet.
Publisert
(Oslo tingrett): – Det er veldig interessant sak, så det er litt spennende. Men samtidig så synes vi det er en viktig sak, så vi er glad for at vi gjør dette, men samtidig krever det sitt. Vi er et lite team og et lite tilsynsorgan så det har vært både kvelder og helger som har blitt ofret for at vi skal kunne være her.
Det sier sjef for internasjonal seksjon i Datatilsynet, Tobias Judin.
Tirsdag var det klart for dag én av to i Oslo tingrett der Meta prøver å stoppe Datatilsynets vedtak fra i sommer.
Tusenvis av sider
Det vedtaket sier at sosiale medier-giganten må ut med én million kroner om dagen i dagbøter om de ikke stopper sin praksis med å tilpasse reklame basert på overvåking og profilering av brukere i Norge. Forbudet varer i første omgang til oktober.
Judin sier at de har jobbet svært mye med saken og har vært nødt til å ofre kvelder, helger og ferier for å lande saken.
Det er produsert enorme mengder med dokumenter og sakspapirene til denne saken er på over 4000 sider.
– Vi må vurdere alt nøye og da krever det mye arbeid. Og samtidig er det mye brev som kommer fra Meta, sier han.
Men hvorfor er det så viktig å ha en rettssak om atferdsbasert markedsføring?
Metas advokat Christian Henrik Prahl Reusch fortalte i retten om en undersøkelse gjort av McKinsey som sa at sju av ti vil ha målrettet markedsføring.
Judin mener det ikke er så enkelt.
– Detaljovervåket
– De aller fleste i Norge er på Facebook og Instagram. Det betyr at de fleste i Norge blir overvåket, sier han og peker på at alt brukerne gjør blir detaljovervåket på disse plattformene for kommersielle formål.
– Resultatet er at denne plattformen bestemmer hvilke politiske annonser som kommer opp i feeden din og hvilke som ikke kommer opp i feeden din. Det er massiv profilering, vi mener det er profilering som kan antyde seksuell legning, helseproblemer, ting som er veldig privat og som vi mener at folk skal få lov til å profilere selv men som de i praksis ikke har noen kontroll over, sier han.
– Men det er nå 16 år siden de fleste i Norge kom på Facebook, hvorfor har dere ikke gjort noe før?
– Deres forretningsmodell har utviklet seg veldig mye på de årene. Til å begynne med så var det egentlig ikke så mye tanke bak hvordan de skulle tjene penger, de skulle bare ha brukere, så har de gradvis funnet en måte å tjene penger på de brukerne. Og de algoritmene er såpass kompliserte at det egentlig bare er et knippe ingeniører i Facebook som forstår dem, og da forstår ikke vanlige folk det og vi i tilsynet synes og dette er veldig komplisert, så det er bare gradvis vi har skjønt hva som faktisk foregår, sier han.
Visste at det endte i retten
Judin sier at selv om kampen står mot en gigant, så er det viktig å følge personvernlovene og at man har europeiske personvernreglene, som også gjelder i Norge, så gir det dem verktøy til å gripe inn.
At det hele endte i retten er han ikke overrasket over.
– De har en rett til å utfordre dette i rettssystemet og det visste vi de kom til å gjøre allerede før vi fattet vedtak, for det er deres strategi. Men vi mener dette kan nytte og at vi har makt og myndighet til å beskytte norske borgere. Så kan vi og senere velge å ta det til europeisk nivå, om vi ønsker det.
Det er et stort presseoppbud i Oslo tingrett for å få med seg rettssaken, som for øvrig er første gang som Datatilsynet havner i retten for saker de holder på med.
– Det er så mye som står på spill med personvernregelverket, så det er på høy tid kan man kanskje si, avslutter han.
Første dag i retten var det Meta som la fram sin sak, dag to er det Datatilsynet som skal legge fram hvorfor de mener forføyningen fra Meta må avvises.
