Erlend Elias Bragstad, Silje Nordnes og Martin Holmen.

Erlend Elias om Postens julefilm:– Fantastisk og trist

Influenseren og NRK-programlederne felte alle noen tårer av When Harry met Santa. De mener vi har kommet langt, men ikke langt nok, snart 50 år etter at homofili ble avkriminalisert i Norge.

Publisert

Denne artikkelen er over to år gammel.

– For en utrolig fin film de har laget. Jeg kjenner jeg blir rørt og at tårene triller, sier influenser, makeup artist og ikke minst foredragsholder, Erlend Elias Bragstad, til KOM24.

Han har nettopp sett «When Harry met Santa». Posten Norge sin siste reklamefilm.

– Skildringen synes jeg treffer godt fordi jeg tror den viser livet til veldig mange homofile der bildet av familie og barn – ofte inngår i de forventningene samfunnet klassifiserer som et «fullverdig» liv.

Fantastisk, men trist

Neste år er det 50 år siden homofili ble avkriminalisert her til lands, og i den anledning har Posten Norge i samarbeid med Pol laget julefilmen «When Harry met Santa». Filmen har i løpet av bare noen dager fått massiv oppmerksomhet i Norge, men også blitt hyppig omtalt i utlandet.

– For en utrolig fin film de har laget. Jeg kjenner jeg blir rørt og at tårene triller, sier Erlend Elias Bragstad om Postens julefilm.

– Den er helt fantastisk at den har fått så mye oppmerksomhet, samtidig er det litt trist. Det beviser nok en gang at vi har kommet altfor kort i kampen om å bli frie mennesker.

Bragstad setter stor pris på Harrys alder.

– Jeg synes det er helt fantastisk at de har valgt en såpass voksen mann. Jeg tror de fleste tenker at homofile stort sett er unge mennesker, og en av grunnene er nok at vi ikke har så mange eldre profilerte navn som har stått fram. Selv tenker jeg bare på Kim Friele, som vi dessverre mistet og Blomster-Finn. Også er det heller ikke så rart ettersom avkriminaliseringen av homofili kom i 1972.

Han er selv født i 1982, bare ti år etter dette ikke lenger var en straffbar handling her i landet.

I 1977 ble homofili fjernet som diagnose i Norge, men først 13 år senere fjernet fra WHOs offisielle diagnosehåndbok.

En menneskerett

Bragstad forteller om en uhyggelig opplevelse han nylig opplevde på i en norsk by.

– Jeg sto på gata og snakket med en venninne, da en fyr kom bort og spyttet på bakken rett ved meg og sa «æsj». Jeg håper virkelig at en film som denne kan få folk til å tenke at det ikke spiller noen rolle om man er homofil eller lesbisk, og at kjærlighet uansett er en fin ting.

Han poengterer også hvordan filmen rokker ved historien.

– Julenissen er frontet som en heterofil mann med nissekone og barn. Det er flott hvordan de har rokket om på det heteronormative slik man har sett for seg julenissen i alle år – det er ekstremt bra gjort, sier han og avslutter:

– Jeg håper virkelig at en film som denne kan få folk til å tenke at det ikke spiller noen rolle om man er heterofil, homofil eller lesbisk. Kjærlighet er kjærlighet uansett, og det å få elske den man vil er en menneskerett. Det er det vakreste man kan få oppleve.

Står mye dårligere til

Maskorama-programleder og radioprofil, Silje Nordnes har også sett Postens siste bidrag.

– Filmen er helt nydelig. Den er så visuelt vakker, musikken er perfekt og jeg elsker at det er kjærlighet mellom to litt eldre menn. Den forteller en sår historie om ensomhet og lengsel, og at det kan gå bra til slutt. Jeg gråt en skvett på slutten, skriver hun i e-post til KOM24.

Hun er enig med Bragstad at vi har kommet et stykke på vei.

– Vi har kommet langt i Norge i løpet av de 49 årene siden avkriminaliseringen, men det er fortsatt en del som gjenstår. Diskriminering, fordommer og hatkriminalitet mot skeive skjer fortsatt i Norge. I andre deler av verden står det dessverre mye dårligere til, det er nok noe av grunnen til at filmen får så stor oppmerksomhet utenfor Norges grenser.

Vil hylle det

Journalist og programleder i NRK, Martin Holmen har også sett filmen. Og i likhet med Bragstad og Nordnes, måtte også han felle noen tårer.

– Det er en fantastisk fin film. Jeg hater at jeg gråter på grunn av en reklamefilm. Det gjør meg nesten litt sint at reklame kan få meg til å gråte fordi jeg tenker at jeg ikke skal la meg påvirke. Jeg har et elsk-hat forhold til reklame. Men jeg synes de har klart å lage en skikkelig fin film, sier han til KOM24.

Særlig at filmen ikke har mange unødvendige replikker setter han pris på.

– Jeg liker at det er «show don’t tell». Den fremstår veldig ekte og varm, og det at de klarer å vise at dette er en handling over flere år, uten å måtte skrive det. Den er veldig bra utført stilistisk.

Holmen legger ikke skjul på at filmen treffer ham i hjertet, men stiller likevel spørsmål omkring Posten Norges motivasjon.

– Det er et sjakktrekk av dem å velge et slikt tema – det er smart, for ja, det er veldig mange som er pro mangfold nå enn det var før. Men det gjør også at jeg stiller spørsmål, som jeg gjør hvert år når ulike virksomheter og bedrifter flagger med Pride-flagget og endrer logoen i regnbuefarger.

– Men uansett er det fin reklamefilm som er godt laget. Og i forbindelse med 50-års markeringen, tenker jeg at all PR er god PR, og en stor del av meg vil hylle det.

Powered by Labrador CMS