Er vi klare for åpenhetsloven?

Det norske samfunnet er et åpent samfunn. Åpenhet er forankret i våre felles, grunnleggende normer og verdier om demokrati og medbestemmelse. De som ikke evner å følge opp den nye loven løper derfor en betydelig omdømmerisiko.

2022 burde døpes åpenhetens år her i Norge, for vi skapt noe helnorsk, åpenhetsloven. Lov om virksomheters åpenhet setter krav til arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Loven gir enhver rett til å se næringslivet i kortene. Norge er selvfølgelig ikke alene om å kreve at næringslivet arbeider med menneskerettigheter og arbeidsforhold, men kravet til åpenhet er vi alene om. Kravet til åpenhet sier mye om det norske samfunnet.

Langt inni den norske folkesjela

Norge er tuftet på åpenhet. Det har alltid vært kort vei til toppen av Norge, og folk inviteres til å delta. Medbestemmelse er et av fundamentene i trepartssamarbeidet og åpenhet er et grunnleggende demokratisk prinsipp.

Åpenheten bor langt inni den norske folkesjela. Folk flest vil hverandre vel. Derfor beskrives også tillit som den mest verdifulle kapitalen i Norge. Åpenhet skaper tillit. Lukkethet skaper mistenksomhet og mistillit. Hva betyr tillit for din organisasjon?

Dette kan du kreve av informasjon fra virksomheter når åpenhetsloven trer i kraft

Ingen har påstått at åpenhet er gratis. Åpenhet er en langsiktig investering i omdømme. Likevel er mange kommunikasjonsavdelinger ufrivillig tildelt rollen som portvokter og buffer mot verden utenfor organisasjonen, satt til å projisere et polert bilde av virkeligheten. Samtidig er også kommunikasjonsfolk kanskje de beste til å svare ut åpenhetsloven i praksis, men da må vi evne å gripe rollen som åpenhetens fasilitator. Åpenhetsloven er den beste anledningen du får til å dra med deg resten av organisasjonen i spranget fra lukket til åpen, fra sminket til ærlig.

Bedrifter som ikke tar innover seg den norske åpenhetskulturen risikerer å gå på akkord med svært etablerte normer og verdier i det norske samfunnet. Litt som et spansk berg-og-dal-bane-selskap.

Sjelden har så mange næringsaktører stått i en bedre posisjon til å miste samfunnets aksept for å drive virksomhet. Kommunikasjonsbransjens refleks bør være åpenhet, men hos mange balanseres den hårfint inn mot et uttalt behov for informasjonskontroll.

Åpenhet varer lengst

Å få på plass en rigg som svarer opp enhver skriftlig forespørsel på komplekse spørsmål om menneskerettigheter og arbeidsforhold, innen tre uker, er en krevende oppgave. Enhver forbruker, influenser, interesseorganisasjon, journalist eller konkurrent skal besvares, med full informasjon og full åpenhet. Å kanalisere alle forespørsler fra en lang liste av kommunikasjonskanaler (kundechat, brev, Facebook, Instagram, etc.) inn til noen som faktisk kan besvare spørsmålet er det få andre enn kommunikasjonsavdelingen som kan gjøre.

Du skal ha en drivende god Q&A klar, for å håndtere dette i første linje. Vi ser hvor utfordrende det kan være å svare opp noe så enkelt som hvor en vare stammer fra. Tenk deg hvordan det blir å svare opp hvordan selskapet vurderer denne varens faktiske og potensielle negative konsekvenser på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, gjennom hele leverandørkjeden, hvilke tiltak selskapet har for å bøte på de negative konsekvensene, hva selskapet gjør for å gjennomføre tiltakene, hvilke resultater tiltakene gir, hvordan selskapet kommuniserer med berørte interessenter, og generelt hvordan ansvarlighet er forankret i selskapets retningslinjer. Svarfrist er tre uker.

Fredag går startskuddet hos dem som klør i pekefingeren etter å prøve ut den nye loven. Det samme gjelder for en hærskare av influensers som allerede har markert seg på feltet, og for journalister som har fått en splitter ny brekkstang til sommerredaksjonen.

Normer og verdier blir med tid til myke lover og industristandarder, som igjen blir til lover og forskrifter. Forbrukertilsynet ruster opp staben med 10 millioner for å håndheve den nye loven. Samfunnet tåler mer åpenhet, men skal en organisasjon lykkes med åpenhetsloven må kommunikasjonsavdelingen ta styring, hjelpe andre med å gi slipp på kontrollbehovet, og jobbe med informasjonsflyten. Åpenhet varer lengst.

Fakta om åpenhetsloven:

Større virksomheter må utføre såkalte aktsomhetsvurderinger (due diligence), i tråd med OECDs retningslinjer for flerinternasjonale selskaper, for å kartlegge, forebygge og begrense negative konsekvenser for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold gjennom hele leverandørkjeden, for produkter og virksomheten som sådan. Enhver kan skriftlig kreve innsyn i virksomhetens arbeid.

———————————————-

Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.

Åpenhetsloven innebærer omfattende kommunikasjons­behov