MENINGER:
Forbrukerrådet: Derfor har vi lansert grønnvaskingsprisen
«Hvordan ser grønnvasking ut? Hva skal du se etter for å unngå å bli lurt til å kjøpe varer som ikke er bærekraftige - til tross for påstander om nettopp det?», skriver Gunstein Instefjord.
Denne artikkelen er over to år gammel.
Det er dette Forbrukerrådets grønnvaskingspris handler om. Det er ikke pr-jippo, men folkeopplysning.
Leif Iversen i Nucleus spør seg om Grønnvaskingsprisen bare er en gimmick som kan virke mot sin hensikt. Vi mener helt klart nei.
Skal gjøre det enklere
For til tross for at fokuset på grønnvasking aldri har vært større, opplever vi at misvisende påstander om bærekraft florerer som aldri før. Det er et paradoks vi vil til livs, og derfor har vi lansert Grønnvaskingsprisen.
Grønnvaskingsprisen skal, ved å vise til konkrete eksempler på grønnvasking, gjøre det enklere for forbrukere å ta gode, bærekraftige valg, og å bidra til at kommunikasjon og markedsføring rundt tematikken blir mer etterrettelig.
I tillegg skal den bidra til å belyse og øke samfunnsdebatten om store og komplekse problemstillinger rundt grønnvasking.
Prisen skal også bidra til konstruktiv diskusjon og læring om hva som kreves for å kunne fremme påstander om bærekraft.
Vanskelig å ta gode valg
Vi vet at norske forbrukere ønsker å ta miljøvennlige valg, og vi vet fra forskjellige forbrukerundersøkelser at informasjon oppleves som en av de største barrierene mot mer bærekraftig livstil.
Pålitelig informasjon er derfor helt sentralt for at forbrukere skal kunne velge mindre miljøbelastende produkter og tjenester: Alle bransjer må legge til rette for at det er enklere å ta miljøvennlige valg, og at informasjon som gis til forbruker er korrekt.
Slik ståa er nå, så mener norske forbrukere at det rett og slett er vanskelig å vite hva som er det miljøvennlige alternativet. Og det har vi stor forståelse for.
For det er vanskelig å ta et godt valg når et flyselskap velger å merke alle flyvningene til en destinasjon som «grønne». Eller når kleskjedene markedsfører en kleskolleksjon som «bærekraftig» fordi deler av kjolene eller veskene inneholder resirkulert plast fra flasker. I tillegg finnes det over 200 forskjellige og aktive miljømerker bare i EU-området.
Som Iversen sier, så er det mange aktører som har gode bærekraftsinitiativ. De skal heller ikke være engstelige for å prate om dem.
Bare en av mange initiativ
Har man for eksempel mindre miljøbelastende produkter og tjenester enn konkurrenten, så kan man prate om dem – så lenge hele produktet eller tjenesten faktisk er mindre miljøbelastende. Det er ikke verre enn det.
Grønnvaskingsprisen er bare en av mange aktiviteter vi gjør for å bidra til at forbrukerne skal kunne ta miljøvennlige valg.
«Bærekraft» selger, og all den tid norske forbrukere ønsker å velge det miljøvennlige alternativet, er det åpenbart lønnsomt for næringslivet å markedsføre produkter og tjenester som nettopp det – selv om det ikke alltid stemmer.
Når man i kjøpsøyeblikket stadig må ta stilling til om bærekraftspåstandene en blir bombardert med faktisk er sanne, vil bransjene til slutt miste tillitten til forbrukerne.
Den tillitten er vi avhengig av om vi skal lykkes med det grønne skiftet.
Derfor, så lenge markedsføringen bugner over av grønne begreper, «sertifiseringer», flittig bruk av jordtoner og illustrasjoner av frodig natur når produktet eller tjenesten slett ikke er spesielt klimavennlig holder det ikke med dugnader og klapp på skulderen til de som velger å være ærlige.
Det har vi ikke tid til.
———————————————-
Dette er et meningsinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i KOM24? Send ditt innlegg til meninger@kom24.no.
