Stadig flere velger å sertifisere seg som Miljøfyrtårn: – En helt annen etterspørsel i markedet

Bærekraft er på «alles» lepper om dagen, og flere og flere virksomheter tar dette inn i selskapets strategi. Stadig flere velger å sertifisere seg som Miljøfyrtårn- det gjelder både for annonsørene og på byråsiden.

Stiftelsen Miljøfyrtårn ble lansert i 2003, og er en nasjonal miljøsertifiseringsordning som fungerer som en tredjepart som sjekker virksomhetene i kortene - og virksomhetene selv får dokumentasjon på deres arbeid med bærekraft.

KOM24 har vært i kontakt med Linn Grøtberg, som er leder for marked og kommunikasjon i Miljøfyrtårn. Hun har jobbet med bærekraft siden 2013, og mener at trenden er klar og tydelig.

Over tusen i 2020

– Bare de siste fem årene har det vært en helt annen bevissthet rundt bærekraft, og en helt annen etterspørsel i markedet. Det er det ingen tvil om. Nå er det ikke bare en ansatt nede i systemet som har ansvar for miljø og bærekraft, dette trekkes inn i toppledelsen og i styret, sier Grøtberg og legger til at mange av byråene de tidligere har vært i dialog med nå selger seg mer inn på bistand til bærekraftsstrategi og bærekraftskommunikasjon.

Ettersom Miljøfyrtårn ikke har en egen logg over kommunikasjonsbyråer, er det heller ikke mulig å hente ut nøyaktige tall på hvor mange byråer som årlig har sertifisert seg. Det er uansett interessant å se på hvor mange virksomheter generelt - da potensielle annonsører og kunder - som har valgt å gå inn i denne ordningen.

For i 2020 var det 1272 nye virksomheter som ble sertifisert Miljøfyrtårn, en vekst på 32 prosent sammenlignet året før. Det til tross for et spesielt år i næringslivet. I 2015 ble det sertifisert 497 virksomheter, så med andre ord har antall nye sertifiseringer mer enn doblet seg de siste fem årene.

Hvert år måler stiftelsen opplevd effekt av miljøsertifiseringen, der de blant annet spør dem om økt omdømme.

– Undersøkelsen vår fra i fjor høst sier at 64 prosent av de sertifiserte virksomhetene i privat sektor i stor eller svært stor grad har opplevd et økt omdømme. Dette tallet har steget år for år, og sier noe om at markedet er interessert i bærekraft, og at stadig flere kunder er opptatt av at de man handler fra er bærekraftige, sier hun.

For å få sertifiseringen må man oppfylle en rekke kriterier, som blant annet går ut på å ta «grønnere» valg innenfor innkjøp, avfall, transport og arbeidsmiljø.

– Nå gjennomfører vi

Nå i februar har både TRY-huset og HyperRedink fått sin sertifisering i boks.

TRYs Sindre Beyer og Henriette Leikanger i HyperRedink legger begge vekt på at en slik sertifisering behøves fordi det forventes av stadig flere kunder, både i offentlig og privat sektor, og at også nåværende og potensielle ansatte er opptatt av klima og miljø.

– Det handler om å ta et bevisst ansvar, som å redusere klimautslipp og avfallsmengde. Vi vet at arbeidstakere i dag ønsker at bedriften skal være verdidrevet og orientert mot flere mål enn de rent forretningsmessige. Det gir en god energi i organisasjonen, sier HyperRedink-sjefen, om hvorfor de har valgt å sertifisere seg som Miljøfyrtårn.

– Vi hadde gode miljøstyringssystemer før vi ble Miljøfyrtårn, men gjennom sertifiseringen har vi lært enda mer og satt flere tiltak i system, forteller hun.

– Hvorfor er det først nå dere har skaffet dere denne sertifiseringen?

– Det tar tid, og det er krevende arbeid. Det er lett å sette i gang, også blir det kanskje ikke prioritert. I høst sa jeg at «nå gjennomfører vi», forteller hun.

Kunne gjort det før

– Det er fordi vi har lyst til å bli mer miljøbevisste, sier Beyer om TRYs nylig mottatte Miljøfyrtårn-sertifisering. Han legger til at de opplever at de egentlig at har vært bevisste på dette lenge.

– Sertifiseringen er en markering og en bevisstgjøring i hele organisasjonen. Dette er noe vi har jobbet med en stund og nå får vi enda bedre rutiner, sier han.

Forrige uke hadde TRY et eget webinar om bærekraft og hvordan man kan lykkes med bærekraftig merkevarebygging. På spørsmål om hvorfor de ikke har skaffet seg denne sertifiseringen før, svarer Beyer, i likhet med Leikanger, at dette handler om prioriteringer.

Beyer legger også vekt på at man blir ikke nødvendigvis blir miljøvennlig kun fordi man er sertifisert.

– Men jeg tror det handler om mer bevissthet, og det skaper en grunnleggende holdning på huset. Også er det sikkert noe man kunne gjort for et til to år siden. Men vi har vært i byggeprosesser, og hatt mye annet å drive med, forteller han og legger til:

– Vi er glad for at vi får sertifiseringen nå, sier han.

Skal kåre årets mest enestående bærekraftsprosjekt