Klar beskjed om bærekraft og markedsføring: – Vent hvis du ikke klarer å være konkret
Flere kommunikasjonsfolk var samlet for å diskutere bærekraft og markedsføring onsdag,
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
(ARENDAL): Er ordet «bærekraft» i ferd med å bli vannet ut? Veldig mange bedrifter og virksomheter bruker ordet i sin markedsføring, i håp om å framstå som seriøse aktører.
Avdelingsdirektør i Forbrukertilsynet, Bente Øverli, etterlyser en konkretisering av begrepsbruken. Dette kom frem onsdag, i en debatt under Arendalsuka.
– Bærekraft som ord gir veldig lite informasjon til forbrukerne. Dersom mange fortsetter slik de gjør i dag når de snakker om det, kan det vannes ut. Løsningen er å la folk få vite mer om hva som egentlig menes med bærekraft. Det er en utfordring for de som jobber med kommunikasjon. De må være presise, sier hun.
Øverli mener at altfor mange tror bærekraft først og fremst handler om klima- og miljøtiltak.
– I tillegg handler det om etiske forhold. For å bruke ordet bærekraft i markedsføring, må du kunne dokumentere at du ikke skaper belastning på det området også.
Vil ikke bruke det for mye
Ansvarlig for kommunikasjon og bærekraft i klesleverandøren Stormberg, Ida Kristine Moe, deltok også i debatten. Hun sier at de har en bred definisjon på hva bærekraft handler om.
– Veldig mange forbrukere ønsker å ta mer bærekraftige valg, men de vet ikke hvordan. For oss kommunikasjonsfolk er dette noe vi må jobbe med. Bærekraft er et stort begrep som rommer mye, og vi har forsøkt å ikke bruke det for mye. Og når vi først bruker det, vil vi være konkret, sier Moe.
Seniorrådgiver i PR-selskapet Nucleus, Leif Iversen, sier han råder aktører til å tenke seg om dersom de ikke har det klart for seg hvordan de ønsker å drive bærekraftig.
– Hvis du ikke vet hvordan du skal gjøre ditt arbeid rundt bærekraft forståelig for forbrukerne, er rådet mitt å vente med å si at du er bærekraftig i det hele tatt, sier Iversen.
Pris for grønnvasking?
Tidligere i sommer kom nyheten om at Forbrukerrådet vil kåre de verste aktørene på såkalt grønnvasking. Dette innebærer misledende markedsføring som utgir seg for å være klimavennlig, men som egentlig ikke er det.
Denne prisen ble også diskutert i debatten i Arendal.
– Jeg kan ikke se noe i kommunikasjonsfaget som tilsier at en slik pris har en hensikt. Jeg har mye mer tro på at man peker ut de positive eksemplene, de som faktisk får det til. Det vil også skape større rom for åpenhet for de som har utfordringer med bærekraftighet, sier Leif Iversen.
Markedssjef i Hennig Olses-Is, Merete Haugå, er enig i dette.
– Det er sikkert noen som er dårligst i klassen, men jeg tror ikke dette er et bra initiativ. For oss som jobber med kommunikasjon hadde det vært mye mer interessant å se at de som gjør det bra får oppmerksomhet, sier Haugå.
– Jeg er litt delt når det kommer til denne prisen. Det å få den, vil være et stort omdømmetap, og det er vel også hensikten, sier Bente Øverli i Forbrukertilsynet.
