Fra anarkist til kommunikasjonsrådgiver

– Punken tilhører de unge folkene, den skal de få ha i fred for oss gamle gubbene. Punken er ikke fet om den blir omfavnet av snart middelaldrende kommunikasjonsrådgivere.

Det sier Petter Lønningen (37), kommunikasjonsrådgiver ved Høyskolen Kristianias avdeling i Bergen.

Arrangerte konsert med tre sanger

Det var høyst trolig ikke den retningen i livet 18 år gamle Petter hadde sett for seg, der han gikk rundt med hanekam og naglevest og hørte på britisk punk.

Naturlig nok for en punker ville de spille i band. Så de begynte å spille.

De hadde ikke hatt mange øvingene før de booket sin første spillejobb på Garage. Da hadde de tre sanger, som de spilte to ganger.

– Alle spilte ulike låter, det var en kakofoni av lyd, sier Lønningen i dag.

Han sier han traff mye bra folk gjennom punkmiljøet. I Bergen hadde de et naturlig samlingspunkt rundt kafé Kaffaaen.

– Jeg var og med i Natur og ungdom som og hadde lokaler i etasjen over. Det var et fruktbart miljø som genererte band som Fjorden baby, de første bandene til folkene i Hjerteslag og John Olav Nilsen og gjengen, forteller han.

Det var mange mennesker i miljøet og det gikk ikke like bra med alle. Noen er døde av overdoser, andre har tatt selvmord. Det mener Lønningen var med på å påvirke hva han skulle jobbe med på et senere tidspunkt.

Men i mellomtiden tar han fag på Universitetet i Bergen og ender opp med en mastergrad i administrasjons og organisasjonsvitenskap.

– Planen var egentlig å bli lærer, men jeg innså på et tidspunkt at jeg var flinkere til å skrive enn til å preike. Så da var det bare å satse, sier han.

Samtidig som han studerte begynte han å skrive i studentavisen Studvest og etterhvert fikk han innpass i Bergens Tidende som ringevikar. Når han var ferdig å studere fikk han en telefon fra Thomas Anthun Nielsen som var blitt ansatt som redaktør for gatemagasinet Megafon i Bergen, han hadde behov for en journalist og lurte på om Lønningen var interessert.

– Hun finansierte rusbruken ved å selge sex

– Det var kanskje ikke så rart med den bakgrunnen og de interessene mine. Det var da jeg ble ordentelig journalist, sier Lønningen.

Han sier han så på det å jobbe i Megafon som et anarkistisk prosjekt.

– Det ga noen av samfunnets svakeste en mulighet til å få mer kontroll over sine egne liv, og bli uavhengige. Det er første skritt på vei mot et bedre liv, og jeg er beæret over å ha fått være med på å bidra til det, sier han.

Lønningen var der i nesten 12 år. Han var en periode konstituert redaktør mens Anthun Nielsen var ute i et vikariat, så var han utgavesjef en periode.

Gatemagasinene opplevde en nedgang når helsevesenet tok grep og gjorde det lettere å få metadon og subutex. Da forsvant det behovet for å tjene så mye penger. Magasinet ble lagt ned ved nyttår 2019.

Han sier han fikk mange sterke intrykk som ansatt i Megafon. Blant annet var han hjemme hos en jente en gang som bodde i en nabokommune til Bergen, hun finansierte rusbruken ved å selge sex til menn i nabolaget, foreldre som må ta seg ekstrajobber for å nedbetale narkogjeld til barna sine.

Ved nyttår var det slutt for Megafon og Lønningen var nødt til å finne seg noe nytt å gjøre. Han hadde fortsatt lærerdrømmen i hodet og hadde tatt fag på universitetet underveis og manglet bare PPU.

Han søkte samtidig på jobber både innenfor journalistikken, men og innenfor kommunikasjonsbransjen.

LES OGSÅ: Marie har hatt kometkarriere innenfor journalistikken – Nå bytter hun side

– Gøy med utfordringer

– Jeg hadde aldri den der at det var journalistikk jeg skulle drive med. Men det var kjekt, og jeg fikk bruke skrivingen til noe fornuftig. Det å kjøre Vestlandet rundt for å intervjue folk var fantastisk gøy. Jeg mener og at gatemagasinene var med på å få dagsavisene til å skrive om dette problemet utover bare å sitere politiloggene. Det var en viktig ting, sier han.

Et av intervjuene han gikk på var hos Høyskolen Kristiania som med sine 1100 studenter er en liten skole i utdanningsbyen Bergen med kjente institusjoner som Universitetet i Bergen, Høgskulen på Vestlandet, Norges handelshøyskole og BI. Lønningen visste han ville jobbe digitalt, lage nettsider, drive søkemotoroptimalisering, møte folk og løse oppgaver. Det følte han at han kunne gjøre i denne jobben, etter å ha vært på intervju.

– På intervjuet møtte jeg hyggelige, jordnære folk som ville skape noe nytt. Det var spennende arbeidsoppgaver, så jeg tenkte at dette kunne faktisk vært kjekt. Det er gøy med utfordringer, og det å gjøre Kristiania synlig i en by som Bergen det er en utfordring. Men det hadde vært kjekt å få det til, sier han.

Skolen har en markeds- og kommunikasjonsavdeling på nærmere 30 ansatte. Lønningen er den enste som jobber med kommunikasjon i Bergen.

Han forteller om varierte og morsomme arbeidsdager.

Oppgavene varierer fra skriving og korrektur av tekstinnhold på kristiania.no og å ta foto fra arrangementer, til å utarbeide pressemeldinger og svare på pressehenvendelser. De skal og bygge nettsider og sørge for at de er søkemotoroptimalisert, produsere forelesningsvideoer, bistå forskere som skriver kronikker, produsere godt, lokalt innhold for Kristiania.no, drive med internkommunikasjon som å intervjue ansatte om deres prosjekter, bidra i det strategiske arbeidet knyttet til deres daglige kommunikasjon.

Noe tid går og med til møter om blant annet merkevareposisjonering.

– Hvem er det du egentlig er og hva slags institusjon skal du egentlig være, hva skal satse på? Det får konsekvenser for hva slags kommunikasjon skal vi drive med. Kristiania består av en rekke skoler som er slått sammen, så det å finne hvem en er og hvor en skal er en del av jobben. Det er jysla kjekt, sier han.

Det blir og mye reising til Oslo når det ikke er korona i landet. Det mener han er veldig viktig.

– Den viktigste grunnen til at jeg fortsatt må reise til Oslo er at jeg må ivareta Bergen og vårt perspektiv når vi legger våre felles kommunikasjonsplaner. Vestlandet og Bergen kan ha andre behov og muligheter enn Oslo, og det må gjenspeiles i kommunikasjonen vår, sier han.

LES OGSÅ: Knausgård-bror vil bli kommunikasjonsrådgiver i Kristiansand

– Skal en stole på folk er det viktig å vite hvem folk er

- Vi samarbeider tett med det lokale arbeidslivet, og da trenger man noen som er tett på for å fortelle de historiene, peker han på.

Etter snart ett år med hjemmekontor for folk over hele verden, samtaler på Slack og lange videomøter på Teams er det mange som tror det vil bli mindre reising på folk fremover. Det er ikke Lønningen like sikker på. Han tror det blir viktig å holde fram med reisingen etter at verden er blitt litt mer normal igjen.

– Skal en stole på folk er det viktig å vite hvem folk er, vi er ikke der teknologisk ennå. Det er og mye lettere å be om tjenester når folk vet hvem du er, sier han.

Han er overbevist om at en også blir smartere ved å møte andre folk.

– Og her på skolen er det en plass der du får mulighet til å lære noe og gjøre mye forskjellige greier. Det er utrolig kjekt, sier han.

Han begynte i stillingen sin høsten 2019. Etter litt over et år i jobben begynner han å bli varm i trøyen og har fått oppleve hvordan det er å jobbe under en pandemi.

– Hva har du lært på litt over et år i bransjen?

– For det første tror jeg at jeg er blitt bedre til å lage nettsider, jeg har lært meg mye mer om hvordan søkemotorer tenker og hvordan du jobber med de forutsetningene. En ting er å kunne skrive, men det å være oppdatert på hvordan teknologien legger føringer for det du skriver. Det å tenke mer strategisk og langsiktig rundt merkevare. Det er ikke til å komme fra at før du jobber med det er holdningen din til din egen merkevare egentlig bare en kombinasjon av magefølelse og rutiner,, men plutselig må du lære å se deg selv utenfra på en helt annen måte og høre etter hva andre folk tenker om deg. Det er og interessant. Det er ikke alltid de to tingene går overens.

– Men hva hadde 20 år gammel Petter med hanekam og nagler i vesten sagt om 40 år gamle Petter som jobber som kommunikasjonsrådgiver?

– Han hadde nok tenkt jaja..

– Sell out?

– Kanskje. Men ham om det. Du har noen veldig spesielle tanker om hvordan livet skal bli når du er 17-18-19-20 år gammel. Men det er veldig mange ting i livet som ikke blir som du hadde tenkt da du var tenåring, og det er faktisk helt greit. Det som er viktig for meg, er at jeg får jobbe med flinke folk jeg kan lære mye av. Nå er vi på vei til å bli et arbeidslivsuniversitet, og det er en utrolig spennende reise å få være med på, sier han.

Før han avslutter;

– Hvor lenge skal du holde revolusjonen gående? Det kommer ikke nye punkere til om de gamle skal gå der med hanekammene sine til evig tid. Det er en tid for alt.

For ordens skyld: Petter Lønningen og journalist Yngve Garen Svardal jobbet sammen i studentavisen Studvest fra 2004 til 2006.

LES OGSÅ: Hun skal lede Try i Bergen:– Rykket i oppstartsmusklene mine