Staten vil kutte i konsulentbruken
I 2020 brukte staten 12 milliarder kroner på konsulenttjenester. Nå gir regjeringen for første gang departementene instruks om å redusere konsulentbruken.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
I et tildelingsbrev – det sentrale styringsinstrumentet fra departement til underliggende virksomheter – understreker kommunalminister Bjørn Arild Gram (Sp) at spesielt kjøp av tjenester fra kommunikasjonsbransjen skal ned.
Gram sier til Aftenposten at regjeringen har en klar politisk prioritering om å kutte i konsulentbruken.
– Det er en form for instruks. En marsjordre fra regjeringen til statlige virksomheter om å redusere og foreta en kritisk vurdering av bruken av konsulenter, sier Gram.
I 2020 brukte staten 12 milliarder kroner på konsulenttjenester, ifølge statsråden. Det tilsvarer 10 prosent av det totale lønnsbudsjettet i statsforvaltningen, noe Gram beskriver som veldig høyt.
Riksrevisjonen har også tidligere kritisert konsulentbruken i staten.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener det vil skade næringslivet dersom regjeringen kutter konsulentbruken og kjøper opp ekspertene.
– Samfunnet påføres en konsekvens i form av at statlige etater får redusert tilgang på ekspertise. Det får en skadevirkning, sier næringspolitisk direktør Nils-Ola Widme i Abelia til Aftenposten.
Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologivirksomheter.
Widme mener regjeringen ikke kan ha tenkt over konsekvensene når de sier de heller vil bygge opp kompetanse i departementene.
– Mest sannsynlig må de bruke enorme beløp på intern kompetanseutvikling og bytte ut eksperter i høyt tempo etter hvert som kompetansebehovene endrer seg. Dette er urealistisk og ikke tatt høyde for i statsbudsjettet, sier han.
(©NTB)
