Slik reagerer statlige virksomheter på Vedums millionkutt på kommunikasjon

– Resultatet er kutt i bevilgningen til langsiktig forskning, kuttet får ingen konsekvens for kommunikasjonsarbeidet ved FFI som i likhet med all annen administrasjon er finansiert ved indirekte kostnader, ikke bevilgninger.

Det sier Anne-Lise Hammer, kommunikasjonssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), til KOM24.

– Har ikke brukt penger på PR-byråer

Mandag i forrige uke la regjeringen fram sitt tilleggsnummer til statsbudsjettet lagt fram og der kommer det fram at de vil kutte 40 millioner kroner gjennom å kutte i regjeringens innkjøp av eksterne tjenester.

Det er totalt 20 offentlige virksomheter som må kutte, om Vedum får kjempet gjennom kuttet sitt. 12 av dem har svart på KOM24s spørsmål innen saken ble publisert.

Blant de som må kutte er FFI. Regjeringen har bestemt at FFI må kutte 1,2 millioner kroner av sin bruk på kommunikasjonstjenester.

Men FFI sier at de på langt nær bruker så mye penger på eksternt kommunikasjonsarbeid.

– I år bruker vi 375 000 kroner til en ekstern omdømmeundersøkelse og noe til engelsk oversettelse, sier Hammer, og legger til:

– Generelt kjøper FFI eksterne konsulenttjenester kun når vi selv ikke har kapasitet eller egen kompetanse.

Vedum fikk gjennomslag: Staten skal ikke bruke PR-byråer

Også Forsvarsmatriell må kutte. De må kutte like mye som FFI, har regjeringen bestemt.

– Forsvarsmateriell har ikke brukt midler i 2021 på eksterne konsulenttjenester/PR-byråer innen kommunikasjon, og vi har heller ikke planlagt eller budsjettert med midler til dette for 2022, bekrefter kommunikasjonssjef Sven Harald Halvorsen i Forsvarsmatriell, til KOM24.

Han sier at for Forsvarsmateriell vil et trekk på 1,2 millioner innebære kutt i andre typer konsulenttjenester.

Folkehelseinstituttet har de siste årene brukt store ressurser på kommunikasjonsarbeid i forbindelse med koronakrisen, noe KOM24 har skrevet flere saker om.

Nå har regjeringen bestemt at de må kutte 1,7 millioner kroner i bruken av kommunikasjonstjenester. Det er mer enn hva de normalt sett bruker på kommunikasjonstjenester.

– Tallene er basert på en feil

– Vi kjøper lite kommunikasjonstjenester til vanlig. Regjeringens grunnlag for dette kuttet ser ut til å være på 24 millioner kroner i 2019. 1,2 millioner av disse midlene er kommunikasjonstjenester, blant annet utarbeidelse av grafisk materiell, mens rundt 19 millioner kroner ble brukt på kjøp av tjenester fra Norsk helsenett til maskiner og PC-systemer, sier Christina Rolfheim-Bye, kommunikasjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet

Studentene frykter Vedums yrkesforbud skremmer bort yngre talenter

Landbruksdirektoratet er pålagt å kutte 1,6 millioner kroner. De mener regjeringens tall er basert på en feil.

– Grunnlaget for kutt av direktoratet var basert på feilaktig grunnlag. Direktoratet har ikke hatt konsulentkostnader knyttet til kommunikasjonstjenester, men på grunn av omlegging av kontoplanen har disse blitt feilført i Statsregnskapet, sier Mari Vartdal i Landbruksdirektoratet, til KOM24.

I sin tilleggsproposisjon sier regjeringen at de egentlig ikke vet hvor mye penger offentlige virksomheter bruker på å kjøpe konsulenttjenester fra kommunikasjonsbyrå.

De skriver at de vil kutte hos de 20 statlige virksomhetene som har brukt mest på kommunikasjons- og informasjonsrådgivning, kjøp av rådgivningstjenester til organisasjonsutvikling, rekruttering og lignende, og kjøp av tjenester til design, språkvask, visuell profil og lignende.

NAV må kutte 1,3 millioner kroner i 2022.

– Vi har et eget kommunikasjonsmiljø i NAV, og vi løser stort sett våre kommunikasjonsoppgaver ved bruk av egne kommunikasjonsressurser. Vi har imidlertid en rammeavtale om reklame- og medietjenester med Try AS, som vi kan benytte oss av hvis vi skulle ha behov for ekstern hjelp til for eksempel kampanjer, annonsering eller markedsføring. I løpet av 2021 har vi brukt kr 1 134 199.- på kjøp av kommunikasjonstjenester fra Try AS, sier Hege Turnes, kommunikasjonsdirektør i NAV.

Hun sier pengene i all hovedsak har gått til tre større kampanjer,

I år er de største postene for NAV bistand til utvikling av tre digitale kampanjer, en om muligheter for å søke jobb i EØS-området, en kampanje rettet mot arbeidsgivere om sommerjobbtiltak og en kampanje for å rekruttere IT-utviklere til NAV. Formålet med kampanjen er å ha flere faste ansatte og færre konsulenter.

– I tillegg har vi kjøpt noe bistand til utforming av kommunikasjonsmateriell, forteller hun.

Turnes sier de tilpasser sine aktiviteter til det statsbudsjettet som blir vedtatt.

– Må bli klartlagt

I Bufdir brukte de i 2020 brukte Bufdir rundt 12,6 millioner kroner på konsulenttjenester knyttet til kommunikasjon, hvor stort sett alt gjelder utarbeidelse av informasjonskampanjer.

Regjeringen mener de må kutte 1,6 millioner kroner i 2022.

Kommunikasjonsdirektør i Bufdir, Trine Lie Larsen sier de har i liten grad brukt byrå til annet enn slike kampanjer og at de derfor ikke vet hva konsekvensene av et slikt kutt kan bli.

– I Hurdalsplattformen ser det ut til at informasjons- og holdningskampanjer er unntatt denne føringen. Vi legger til grunn at dette vil bli klarlagt, sier hun.

Politi- og lensmannsetaten skal kutte en million kroner.

– Politiet kjøper sjelden kommunikasjonstjenester. Vi har en rammeavtale med et kommunikasjonsbyrå, men benytter oss erfaringsvis sjelden av avtalen, sier Hilde Ebeltoft-Skaugrud, kommunikasjonssjef i Politidirektoratet.

Tolletaten på sin side skal kutte 3,4 millioner kroner i 2022.

– Tolletaten har brukt midler på bistand til arbeid med et nytt intranett, arbeid med ny visuell profil og noen andre mindre poster. Dette har beløpt seg til mellom 400 000 kroner og 700 000 kroner per år de siste regnskapsårene. Tolletaten har ikke benyttet midler knyttet til pr-tjenester eller andre kjøp fra kommunikasjonsbransjen, sier kommunikasjonsdirektør Kim Gulbrandsen i Tolletaten.

Gulbrandsen sier at ved beregningen av kuttet har regjeringen tatt utgangspunkt i en regnskapskonto som inkluderer flere aktiviteter enn bare kommunikasjonsrådgivning, som for eksempel rådgivningstjenester til organisasjonsutvikling og rekruttering.

– I de regnskapsårene som er lagt til grunn hadde Tolletaten en fullstendig organisasjonsutvikling av etaten som krevde ekstraordinær kapasitet i gjennomføringen som den ordinære bemanningen ikke kunne håndtere, sier han.

Utdanningsdirektoratet er pålagt å kutte 1,2 millioner kroner i 2022. De brukte 8,4 millioner kroner på ulike typer kommunikasjonstjenester i 2020.

Tre grunner til at Vedums forslag ikke holder mål

– Fortsatt behov for å kjøpe tjenester

– Pengene er primært brukt til tjenester for kommunikasjonsrådgivning og design, filmproduksjoner, oversettelser og språkvask, sier Marit Dorothea Bjørnstad , fungerende kommunikasjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet.

Hun mener at flere av tjenestene de kjøper, for eksempel i forbindelse med oversettelser og korrektur av eksamensoppgaver, er oppgaver som krever meget høy kapasitet i begrensede perioder i løpet av året.

– For våre oppgaver, som blant annet er å støtte barnehager, skoler og lærebedrifter i deres arbeid med å etterleve regelverket og å gi et godt tilbud til alle barn og unge, vil det etter vår mening fortsatt være behov for å kjøpe tjenester fra eksterne leverandører, i tillegg til de oppgavene vi har kompetanse og kapasitet til å løse internt, sier hun.

På OsloMet brukte de i 2020 6,8 millioner kroner kommunikasjonstjenester.

– Det meste av dette igjen gikk til profilering av våre studier overfor potensielle studenter, sier Sverre Molandsveen, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt.

Han sier kuttet vil få konsekvenser for dem.

– Dette nye kuttet på konsulenttjenester kommer i tillegg til et annet nytt kutt på basisbevilgningene til universiteter og høgskoler, samt kutt i reiseutgifter og at det såkalte effektiviseringskuttet, ABE-kuttet, videreføres. Hvilke konkrete konsekvenser det får vil vi måtte se på i arbeidet med universitetets budsjett for 2022.

Også på NTNU må de belage seg på å gjennomføre kutt. Der har regjeringen bestemt at 4,3 millioner kroner skal kuttes fra PR-budsjettet.

Jeg er ikke kjent med at NTNU bruker midler på PR-arbeid, men kan ikke vite dette sikkert, sier Siv Anniken Røv, som er kommunikasjonssjef ved NTNU.

Hun sier at konsekvensen for NTNU, om disse kuttene blir gjennomført, vil være mindre kjøp av kreative tjenester, og mindre mulighet til å kjøre holdningskampanjer, rekrutteringskampanjer og så videre.

– Dersom regjeringens forslag blir stående, håper jeg at regjeringen vil tydeliggjøre hvilke kommunikasjonstjenester man tenker på, sier hun.

Hun mener det er stor forskjell på innkjøp av PR-tjenester med hensikt å påvirke politiske beslutningsprosesser, som NTNU ikke kjøper inn, og kjøp av reklamebyråtjenester og IT-konsulenttjenester, hvor deres innkjøp ligger.

– Det er ikke naturlig for NTNU å ha et stort fullsørvis reklamebyrå internt, som vil være krevende å drifte både kostnads-, bemannings- og kompetansemessig, mener hun.

På artskonto 672, som regjeringen tar utgangspunkt i når de har bestemt disse kuttene, bruker NTNU rundt ti millioner kroner årlig.

– Her bokføres ikke bare kommunikasjonsarbeid, men også andre konsulenttjenester, sier hun.

– Vil påvirke kapasiteten vår

Digitaliseringsdirektoratet, som ble etablert 1.1. 2020, må kutte 1,7 millioner kroner det neste året.

– Digdir kjøper ikke PR-tjenester knyttet til lobbyvirksomhet og politisk påvirkning, sier kommunikasjonsdirektør Onar Aanestad.

Han forteller at Digdir i 2020 kjøpte Digdir kommunikasjonstjenester i vid forstand for rundt 5,8 millioner kroner.

– I 2021 er tallet så langt rundt. 1,3 millioner. Det kan stige noe fram til nyttår.

Aanestad sier at et redusert budsjett i 2022 vil påvirke Digdir sin samlede kapasitet og innebærer av de må justere prioriteringene på deres tjenesteområder.

– Men det påvirker ikke bemanningen umiddelbart, sier han.

KOM24 har prøvd å få finansminister Trygve Slagsvold Vedum til å stille til intervju, men tilbakemeldingen fra pressevakten i Finansdepartementet er at finansministeren ikke har tid.

Men de har sendt dette sitatet fra Vedum, som ikke er basert på noe spørsmål fra KOM24:

– De offentlige etatene skal få midler for å gjøre en god jobb, men vi har ikke råd til å sløse. Til det er oppgavene det offentlige gjør altfor viktig. Staten har brukt for mye på konsulenttjenester de siste årene. Vi må ta pengene fra det som ikke er så fornuftig og bruke dem der det trengs. Derfor foreslår regjeringa at de etatene som bruker mest på konsulenttjenester innen PR og organisasjonsutvikling, får kutt. Dette er en start og viser en ny retning.

Slik skal regjeringen kutte i bruken av kommunikasjonsbransjen