Derfor mener hun at branded podkast har en lys framtid i Norge
Hilde Apneseth i Gjenklang la fram funn fra «Norges offisielle branded podkast rapport» under Radiodager torsdag.
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
(ULLEVAAL): Under Radiodager på Meet Ullevaal torsdag, la daglig leder og strategisk rådgiver i Gjenklang, Hilde Apneseth, fram resultatene fra undersøkelsen «Norges offisielle branded podkast rapport». Undersøkelsen er gjennomført av Kantar på vegne av podkastbyrået Gjenklang.
– For første gang er det gjort en undersøkelse blant norske ledere om intern og ekstern kommunikasjon, sier Apneseth.
Hun legger til at dette er en undersøkelse de planlegger å gjennomføre årlig.
Tre norske forslag
Rapporten bygger på svarene fra 417 ledere fra både privat og offentlig sektor, og ble presentert under konferansen Radiodager, som er Norges største konferanse for lyd, podkast og radio.
Men først må vi forklare hva en branded podkast er.
– Det er en podkast der avsender ikke er et redaktørstyrt mediehus, men en virksomhet eller bedrift. På engelsk er «branded podkast» et godt uttrykk, men på norsk har vi ikke noe eget navn, sier Apneseth.
I Gjenklang har de lekt med forslagene «bedriftspodkast», «merkevarepodkast eller annonsørfinansiert podkast».
Podkastbyrået er en satsing fra Metro Sounds og ble skilt ut som et eget selskap i 2022. Apneseth har vært administrerende direktør i Metro Sounds siden januar 2020.
Gjenklang står bak podkaster som «Historier som endret verden», «Kriminalkrøniken» og «De usynlige», for å nevne noen.
– Vi produserer egne redaksjonelle podkaster og branded podkaster på vegne av oppdragsgivere.
Tre avgjørende faktorer
Byrålederen viser til «Den Store Podrapporten», som nylig ble sluppet under seminaret «Folks medievaner 2022».
– Den viser at det tre viktigste faktorene for lyttere er at podkasten er lett tilgjengelig, gratis og at lydkvaliteten er god.
Apneseth mener branded podkaster leverer på disse tre kriteriene.
– De fleste leverer på de to første kriteriene, men når det gjelder lyd må jeg legge til et «nok så bra». For to tre år siden kunne man i større grad ta med seg Maten inn på et kontor og lage podkast, men det kan man i mye mindre grad i dag. Jeg vil råde alle til å investere i god lydkvalitet.
For ifølge Apneseth kan branded podkast bidra til å løse mange ulike kommunikasjonsoppgaver, og de har kokt det ned til fire områder som de mener er svært nyttig for en bedrift å lage podkast.
– Vi ser at det er stor nyte med podkast når det gjelder salgstrening, internkommunikasjon, informasjon, branding/posisjonering. Vi kaller det tretti gylne minutter der man kan skape kvalitetsinnhold som er nyttig, relevant og underholdende til målgruppen når de er i modus.
Lys fremtid
Ifølge Den Store Podrapporten har den typiske podkastlytteren høy inntekt og utdannelse, bor i en storby og er i alderen mellom 20–40 år.
– Er dette målgruppen, er det spesielt gunstig med en branded podkast, påpeker hun.
Apneseth er sikker på at det er en fremtid for branded podkaster.
– Absolutt! Dette feltet er mer åpent nå som de største titlene i stor grad ligger bak betalingsmur, og det er effektivt å nå vanskelige målgrupper.
Hun trekker også fram at det er et stort potensial for å øke lyttertallene når de eldre begynner å høre mer på podkast og at smale temapodkaster i små lyttertall likevel kan ha stor verdi for avsenderen.
På listen over branded podkaster med flest nedlastinger finner vi «Pengepodden» fra Nordnet, «Våre historier» fra Forsvaret, og en delt tredjeplass for «Vinmonopolets podkast» og DNBs «Utbytte».
– Både Nordnet og Vinmonopolet begynte med podkast tilbake i 2015, så vi ser at de startet tidlig og har utnyttet potensialet.
