FHI må kutte 300 millioner kroner – slik er kommunikasjonsplanen
– Utfordrende å sørge for riktig og god informasjon.
Publisert
Folkehelseinstituttet, eller FHI, var en institusjon de færreste av oss hadde et forhold til før 12. mars 2020.
Men etter det er det blitt et helt vanlig begrep i språket vårt og alle har vært nødt til å forholde seg til det som kom derfra.
Men nå er koronapandemien mer eller mindre over og det får brutale konsekvenser for nettopp FHI.
– Særlig ett mål
I fjor høst ble det kjent at de må kutte 300 årsverk, der 100 av dem blir oppsagt og ha en reduksjon i drift på 100 millioner kroner i tillegg.
Mandag var kommunikasjonsdirektør Christina Lill Rolfheim-Bye på scenen under Kommunikasjonsdagen for å snakke om hvordan de jobber med kommunikasjonen mot de ansatte når de skal gjennomføre så store kutt.
Hun forteller at de har hatt særlig ett kommunikasjonsmål:
– At ledere og medarbeidere forstår hvorfor vi må gjennom en omstilling. Det er ikke lett etter mye overtid og ekstraarbeid de siste årene, at signalet nå var at vi måtte nedbemanne mange faste medarbeidere. Det er veldig krevende og må gjentas og gjentas og er lite lystbetont, sier hun fra scenen på The Hub.
Hun sier at det og har vært viktig at alle ansatte har tillit til at ledelsen tar beslutninger som er til det beste for instituttet og tar hensyn til konsekvensene dette får og de har vært opptatt av å raskt kommunisere det som er snakket om i ledelsen.
En så stor nedbemanning vil treffe ulikt på ulike avdelinger og vil oppleves ulikt. Det er de oppmerksomme på.
Noen av kommunikasjonsgrepene som FHI har tatt har blant annet vært å ha en tydelig og samkjørt ledelse og de har forsøkt å være forutsigbare hele veien.
Mellomlederne i FHI er viktige brikker.
– Har høy troverdighet
– Vi lener oss tungt på nærmeste personalleder. De er tettest på og har høy troverdighet, men det krever mye av mellomlederne, sier hun.
HR er og tett på og kommer med råd til ledelsen og er med og utvikler nye verktøy.
Den nest viktigste kommunikasjonskanalen deres er intranettet.
– Det er viktig å ha ett sted der alle får den samme informasjonen, sier hun.
Der er det og mulig å kommentere og få svar på ting som blir lagt ut.
– Vi har ledermøter hver uke og tar beslutninger knyttet til omstillingen. Dagen etter er det nyheter på intranett om dette, forklarer hun.
Men en ting er å ha en plan, men hvordan fungerer det i praksis? Hva sier de ansatte?
Kvidde seg
Rolfheim-Bye forhørte seg blant de tillitsvalgte før hun skulle reise til Kommunikasjonsdagen.
Hun innrømmer at hun kvidde seg for tilbakemeldingene.
– De tillitsvalgte sier de er glade for omstillingssidene på intranettet, at vedtak fra toppledelsen kommuniseres raskt, at vi er gode på åpenhet og at det er muligheter for de tillitsvalgte å komme med innspill, sier hun.
Blant de mer kritiske tilbakemeldingene er at det er utfordrende å sørge for riktig og god informasjon, innrømmer hun.
