Hva betyr økt personvern i praksis?
Informasjonskapslene som har sporet alt vi gjør på internett er snart historie. Hva betyr dette i praksis for Facebook, Google og andre som lever av å servere oss tilpassede annonser?
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
Informasjonskapslene som har sporet alt vi gjør på internett er snart historie, og med iOS 14.5 stengte Apple strømmen av informasjon om hva vi gjør på mobilen. Hva betyr dette i praksis for Facebook, Google og andre som lever av å servere oss tilpassede annonser?
I årevis har Google, Facebook og andre aktører sporet det meste du gjør på PCen, nettbrettet og mobilen din. Hvor du oppholder deg, hva du ser på og hvilke lenker du klikker på har blitt registrert og analysert. I bytte for å gi fra deg informasjonen din har du fått annonser som er skreddersydd ut fra handlingene dine. Annonsene har bidratt til at mange av tjenestene du bruker daglig er gratis. Slik har internett-økonomien fungert i flere tiår.
De siste årene har vinden imidlertid snudd. Stadig færre mener at det er greit å bytte sin personlige informasjon mot kule gratistjenester, og myndighetene i mange land har begynt å sette ned foten. I Europa stiller General Data Protection Regulation (GDPR) strenge krav til alle som skal samle inn og behandler personlig informasjon, og flere stater i USA har vedtatt tilsvarende strenge personvernlover.
Bransjen selv har også fått opp øynene for at personvern er en viktig del av fremtidens internett. Den vanligste måten å samle inn personinformasjon er gjennom eksterne informasjonskapsler (3. parts cookies). I 2019 annonserte Mozilla og Apple at de ville begynne å blokkere disse informasjonskapslene i sine nettlesere Firefox og Safari.
Google, som har 65% markedsandel med sin nettleser Chrome, er også den aktøren som tjener mest penger på innsamling av informasjon og salg av tilpassede annonser. Etter hvert har imidlertid også Google innsett at de må forberede seg på at fremtidens internett er bygget på en grunnmur av personvern. I mars i år annonserte de at eksterne informasjonskapsler vil bli blokkert i Chrome i løpet av 2022.
Omtrent halvparten av trafikken på internett kommer fra mobiltelefoner. I tillegg til å samle inn informasjon om hva du gjør på nettet, har de som lager apper til mobiltelefonene kunnet samle inn mye informasjon fra selve mobiltelefonen. Informasjon om kontaktene dine, hvor du oppholder deg, bilder, meldinger og hvilke andre apper du bruker er blant opplysningene som du ofte gir fra deg når du takker ja til betingelsene for å bruke en app.
Denne praksisen fikk et skudd for baugen da Apple lanserte en ny versjon av sitt mobilsystem iOS i april i år. I iOS 14.5 har Apple snudd opp-ned på hvordan apper får tillatelse til å samle inn data. Mens du tidligere godtok alt du ikke spesifikt sa nei til (opt-out), så krever Apple nå at du sier ja til hver enkelt informasjonskategori (opt-in).
Endringen har ført til en fullstendig informasjonstørke for Facebook og andre som har hentet mye informasjon gjennom mobilappene sine. Estimatene varierer, men noen anslår at så få som 6% av iOS-brukerne har sagt ja til at Facebook kan fortsette å samle inn informasjon fra mobilen deres.
Hva betyr det for brukerne?
For deg som bruker betyr endringene at du får mye mer kontroll på hvem som har tilgang til informasjonen din. Det vil nok ikke stoppe flyten av personlig informasjon, men det vil redusere mengden og gjøre de brukerne som ønsker det i stand til å ta mer kontroll selv.
Det hviler imidlertid fortsatt et ansvar på deg. Hvis du fortsetter å godta at informasjonen din deles, så vil opplysningene dine fortsatt bli samlet inn, analysert og brukt.
Facebook, Google og andre aktører vil fortsatt kunne samle inn informasjon om det du gjør i deres apper og tjenester. Facebook vil fortsatt lagre det du gjør på Facebook, og Google vil fortsatt lagre det du gjør på YouTube og i Chrome.
For å illustrere det kan vi se på et eksempel på hva Facebook tidligere kunne spore, og hvordan endringene vil kunne påvirke det. Tenk deg at du skal en tur til Lillehammer:
Du besøker Facebook-siden Visit Lillehammer ✔
Dette skjer på Facebooks egen plattform, så det kan de fortsatt spore.
Du kjøper togbillett til Lillehammer hos Vy 🗶
Dette vil ikke Facebook kunne spore uten tilgang til informasjonskapsler.
Du ankommer Lillehammer 🗶
Dette vil ikke Facebook kunne spore uten tilgang til mobilens posisjonstjenester.
Du deler et bilde fra besøket på Lillehammer ✔
Dette skjer på Facebooks egen plattform, så det kan de fortsatt spore.
Facebook hevder at den reduserte tilgangen til informasjon vil føre til at de ikke vil kunne tilpasse annonsene de viser like godt, og at brukeropplevelsen derfor ikke vil bli like god dersom vi strenger igjen informasjonskranene. De har rett i at endringene vil gjøre det mer krevende å skape detaljerte profiler som de kan tilpasse annonsene til, men Facebook vil fortsatt ha så mye informasjon gjennom det vi gjør i appen at de nok vil klare å tilpasse seg.
Det har også kommet vage trusler om at mindre informasjon vil føre til at Facebook og andre populære tjenester ikke lenger vil være gratis i fremtiden. Det er foreløpig ingen grunn til å frykte dette. Selv med litt mindre informasjon vil Facebook og Google fortsatt tjene milliarder på at vi bruker tjenestene deres.
Hva betyr det for annonsørene?
For annonsørene betyr endringene i praksis at målgruppene du kan rette annonsene mot kan bli noe mindre. Mer færre informasjonskilder, vil det bli mer krevende for Facebook og Google å kartlegge handlingene og interessene våre.
Bruker du Facebook og Googles mer avanserte annonsefunksjoner, som «liknende publikum» og retargeting, kan du også oppleve at utvalget blir mindre. Facebook har allerede begynt å varsle annonsører om dette.
Det er imidlertid ingen grunn til å tro at annonsemulighetene for de fleste annonsører vil bli vesentlig dårligere. Google har alltid manglet detaljert informasjon om en betydelig andel av sitt publikum, uten at det har redusert funksjonaliteten for annonsørene. Facebook vil fortsatt ha tilgang til det nesten 3 milliarder brukere gjør i appen deres hver dag.
Begge selskapene er også i gang med å utvikle ny teknologi som skal erstatte behovet for de detaljerte opplysningene våre med mer personvernvennlige løsninger. Google har presentert Federated Learning of Cohorts (FLoC), en teknologi som baserer seg på fellestrekk i store grupper av brukere i stedet for de detaljerte aktivitetene hver enkelt av oss gjør.
Denne uken presenterte Facebook et prosjekt som utvikler et sett med tilsvarende teknologier. Det skal gjøre det mulig å fange opp informasjon om hva vi gjør på nettet uten at informasjonen knyttes til oss som enkeltpersoner.
Her i Norge de store mediehusene også i gang med å utvikle teknologiske løsninger som skal erstatte sporingen de baserer seg på i dag.
