Stadig flere kommunikatører organiserer seg i krisetider

Den store lønnsundersøkelsen, som årlig blir gjennomført av kommunikasjonsforeningen, viser at i år er 65 prosent av de 1500 som har svart i undersøkelsen organisert i en fagforening. Det er en oppgang fra 57 prosent sist gang spørsmålet ble stilt, i 2017.

– Det er en relativt stor oppgang, sier Therese Manus, daglig leder i Kommunikasjonsforeningen, til KOM24.

Siden medlemmene ikke har fått spørsmålet siden 2017, vet de ikke nøyaktig når flere av medlemmene begynte å organisere seg.

– Men det er nærliggende å tro at det siste året har flere sett nytten av å være fagorganisert, sier Manus.

Vil ha flere medlemsfordeler

Som i de tidligere årene er det flest fagorganiserte blant de som jobber i det offentlige, der sier 77 prosent av de som svarer at de er organisert mot 48 prosent i det private.

En av de største fagforeningene for kommunikatører både i det offentlige og det private er Samfunnsviterne bekrefter at de merket en generell økning i medlemsmassen fra det private næringslivet i 2020.

– Men jeg har foreløpig ikke sett en analyse om hvorfor, sier politisk leder, Merete Nilsson, til KOM24.

– Men jeg vet vi har fått en del innmeldinger som genererer arbeid for Arbeidslivsavdelingen vår, sier hun.

Arbeidslivsavdelingen er den avdelingen som jobber med lønns og arbeidslivsspørsmål.

Nilsson sier de er bevisste på å prøve å rekruttere flere medlemmer fra privat sektor, men at de blant kommunikatørene opplever blant annet konkurranse fra Kommunikasjonsforeningen og at medlemmene får dekket sine faglige behov gjennom sitt medlemskap i kommunikasjonsforeningen .

– Men det ene utelukker ikke det andre, og vi kan anta at det i krisesituasjoner søkes mer mot trygghet og sikring i arbeidsforholdet, derav mer positive holdninger til fagorganiseringsmedlemskap, mener hun.

– Vi jobber for å bli mest mulig relevant for alle som kan være organisert hos oss. Kanskje burde vi spisset medlemstilbudet mer? Vi vet at mange er medlem av Kommunikasjonsforeningen, som ikke er en fagforening, men jobber som interessent for de som jobber med kommunikasjon, sier hun.

Nilsson tror at noe av grunnen til at folk i privat sektor ikke vil melde seg inn i en fagforening skyldes at de har framforhandlet gode avtaler for seg selv og dermed ikke har kjent behovet for å ha en fagforening i ryggen.

Nilsson sier de i lengre tid har hatt bevissthet på å prøve å rekruttere flere medlemmer fra privat sektor, men at det er et langsiktig arbeid og at de må også jobbe mer med å tilpasser seg nye behov i arbeidslivet og dermed å fremstå som relevante for våre faggrupper innenfor alle bransjer og yrker.

Derfor tror Nilsson de må bli mer attraktive for folk ved å ha flere økonomiske medlemsfordeler å tilby, som blant annet gode tilbud på bank og forsikring, rabatter ved bilkjøp, tilbud på trening og pensjonskontoordning.

Kommunikasjonsforeningen tar avstand fra First House-Vadseth i Smiths Venner-saken

– Vi er i en oppstartsfase for å forhandle fram flere medlemstilbud, sier hun.

– Men hvor bør fokuset til en fagforening være, på dette med medlemsfordeler eller på å fortelle medlemmene hvilken bistand de kan få når de får problemer på jobben?

– Jeg hadde ønsket at alle ble medlem av solidaritetshensyn og at det var nok å være proff part når medlem har behov det i ulike sammenhenger, men desverre virker det som om vi er avhengig av å ha andre typer medlemsfordeler som for eksempel bank og forsikring

– Kan det være problemet til fagforeningene, at medlemmene ser på det som en hva slags som helst butikk og ser at dere ikke har gode nok tilbud og dermed velger seg en annen partner, og dermed ikke ser fordelene ved å være organisert om de skulle miste jobben?

– På en måte kan det kanskje det, det er vanskelig å svare på. Men arbeidslivet og måten vi jobber på utvikler seg i en rasende fart, det krever at vi og utvikler oss i takt med arbeidslivet vi skal organisere. Der har vi noe å hente, sier hun og mener de hadde klart å hente flere medlemmer fra det private næringslivet om de hadde vært mer relevante.

Samfunnsviterne som fagforening hadde ved årsskiftet 15 541 medlemmer. Det er 7,2 prosent flere enn ett år før. Det er flest medlemmer fra det offentlige, men i det private segmentet har de hatt en økning på hele 13,2 prosent. De har ikke gode nok tall på hvor disse nye medlemmene jobber.

Melder seg inn for seint

Som nevnt tidligere i saken får Samfunnsviterne, som mange andre fagforeninger, medlemmer som melder seg inn først når de opplever noe på arbeidsplassen. Nilsson sier det kan være forståelig, men at det da kan være for seint for å få den bistand man trenger der og da. Enhver fagforeninger fungerer etter en form for forsikringsprinsipp som krever en viss periode med forutgående medlemskap for å få nødvendig bistand.

– Det er litt sent. Det å være medlem i en fagforening er en slags forsikring, for at man har noen i ryggen om det skulle bli problemer på jobben, sier hun og viser til situasjoner der medlemsskap i en fagforening kan være positivt, som for eksempel urimelig oppsigelse eller om man havner i en situasjon med omstilling på arbeidsplassen, sier Nilsson. .

Åtte av ti medlemmer i Kommunikasjonsforeningen har mer enn fire års høyere utdanning. Therese Manus tror det spiller inn på organisasjonsgraden deres, da hun tror mange opplever at fagforeningen jobber for å heve lønnen til de som alt tjener minst, og at de da opplever at en fagforening ikke er relevant for de.

– Nilsson i Samfunnsviterne peker på det faglige tilbudet i Kommunikasjonsforeningen som en konkurrent til fagforeningene, hva tenker du om det?

– Jeg tror nok det er rett. Vi fokuserer på faglig fellesskap og kompetanseutvikling. Når man har trygg jobb og ikke behov for andre tjenester fagforeningen kan gi, da er det ikke nærliggende å være medlem, tror hun.

Men hun mener ikke de er en konkurrent til en fagforening.

– Vi tilbyr ulike ting og er et supplement, sier hun.

– Oppfordrer du folk til å melde seg inn i en fagforening?

– Absolutt. Vi ser jo at vi får av og til spørsmål fra medlemmer som ønske hjelp i arbidsgiversituasjoner. Der har vi ikke den kompetansen, det har en fagforening. Det gir en sikkerhet når en er medlem. Men om det noe man ønsker selv, det får hvert medlem vurdere, sier hun.

Vil lage nettverk for kommunikasjonsmedarbeidere som sitter alene på jobb